Røysen er rund og flat, med en omtrentlig diameter på 3 m. Omkretsen er noe uklar, og steinene ligger noe spredt. Størrelsen på steinene varierer mellom 20 - 30 cm i diameter. Det er vanskelig å avgjøre sikkert hvilken type røys det kan være, om det er en rydningsrøys eller en fangstmarksgrav. Rydningsrøyser kan være gamle, men er vanskelige å datere. De kan være spor etter eldre tiders jordbruk. Enkelte tidlige dateringer fra røysjordbruekt i Norge tyder på en første rydning i løpet av yngre steinalder og bronsealder. I Trysil er det funnet spor etter jordbruk i yngre steinalder. Vi vet ikke hvorfor, eller når setring ble vanlig. Samtidig har gangst og fiske fortsatt side om side helt frem til i dag. Fjell- og skogsområdene i de indre Østlandsområdet var vefolket av små grupper som levde av fangst fra steinaldere til jernalderen. Det er derfor også mulgheter for at det kan være en fangstmarksgrav.