Ytterst på en knaus som stikker ut i vannet i N: 1. Rundrøys, uklart markert, unntatt mot Ø, utydelig i terrenget. Består av små og mellomstore bruddstein som stikker i dagen i Ø. Sterkt overgrodd med mose og lyng. D 4m, h 0,3m. 17m SSV for 1, også på en knaus: 2. Rundrøys, uklart markert, utydelig i terrenget. Består av store og middelsstore bruddstein. Sterkt omrotet. I midten grop, 2x2x0,4m. I V-kant nok en grop, 1x1x0,5m. D 8m, h 0,6m. I Ø-kant av røysen, i bunnen av skråningen helle, orientert N-S, 1x0,6x0,3m. Utkasteet masse i knausens SØ-skråning ned mot røys 3. På et lite bergplatå inntil nevnte skråning, 5m SØ for 2: 3. Rundrøys, markering som 2. Består av middelsstore og stor bruddstein. Inn mot skråningen grop, 2x2x0,5m. D 7m, h 0,6m. Grensen mellom 2 og 3 er meget utydelig pga utkastet masse. Tillegg desember 2006: I Grannen 1-1921 tales det om at det på én av de fire Ryttersøyane tidligere fantes en "tingring", men at de fleste steinene i ringen på det tidspunktet var fjernet. Grannen 3-1940 gjengir følgende sagn om gravminnene på øya: "I gamle dager var det ein konge på Kongevoll. Eingong kom Lista-kongen med ein her vilde taka på Kongevoll-kongen. Det var ein vinterdag med blank is på Kongevollvatnet. Då Lista-heren kom, møttest han med Kongevoll-heren midt på vatnet, og det kom til slag; men Kongevoll-folket hadde skeiser og greidde seg betre på isen, so Lista-kongen og heile hans folk vart drepne. Kongevoll-mennene grov dei ned på nokre øyar i vatnet, som heiter Ryttarøynan. Dette namnet hev dei fenge etter denne hendingi; det skulde tyda på at Lista-folket var til hest."