Gårdsgrunn bestående av avfallsdunge, inntil 3 tufter og spor etter åkrer. Tuftene er nå utslettet. Fornminne 1: I områdets NV-ligeste hjørne ligger hustuft 1, utgravd av G.S.M i 1966. Tufta er i dag gjegrodd. Herfra stammer Ts. 6502 a-al. Ts. 6505 a-j. 15 m S for fjøset ble det funnet en tuft i ryddningsland. Nyryddingsområdet var 35 m N-S og 22 m Ø-V. 17 m fra S-kant og 10 m fra Ø-kant, rester etter: Fornminne 2: Rektangulær tuft, 3 m N-S x 4 m Ø-V. Herfra stammer Ts. 6503 a-b og Ts. 6506 a-aa. Ca. 36 m SV for det SV-ligste hjørnet på låven ligger avfallsdyngen i terrassens skråning, ca. 10 m NV-SØ x 14 m NØ-SV. Herfra stammer Ts. 6504 a-ab, Ts. 6507 a-ab. Området ble påvist av Rolf Christoffersen. Eiteråga i SV. I følge Ludolf Chrisoffersen giik floa opp Eiterågkjeften i hans bestefars tid, ga altså gode sjøfiskemuligheter. Ca. 30 m SØ for dette området med hustufter og avfallsdunga, ligger på Øystein Ringakers eiendom Hågtun 46/25: En mindre åker, ca. 60 m NØ-SV, SØ-NV inntil 15 m. Fra dette området stammer Ts. 6501 a-e, Middelalderfunn. Ø. Ringaker har i brev til museet (224/70) opplyst at han ved pløying har kommet over stein som kunne synes å danne en rekke kanskje - ene sida i en syllmur, mye brent stein, trekull og aske. 10 m fra dette sted ble det funnet ca. 1 m2 av sammenpakket stein, også brent og en del slaggklumper. Det ble også funnet en del granitt som var skåret eller saget, ei lita hein, flere kleberstenskår av boller eller gryter, rester etter jernbeslag, en rund og spiss jernholk og spor av rust av jerngjenstander. Det førstnevnte området vil Ø.R. anslå til 5-6 x 2-3 m. Han lurer på om det kan ha vært smie i tilknytning til det gamle gårdstunet. I området mellom denne åkeren og en liten Ø-V gående rygg hvor husene på bruket står - i Ø grensende til Rolf Christoffersens eiendom - i V til gårdsveien, kan en se renner, spor etter tidligere dyrkning. Ifølge G.S. Munch 1966, kan man i terrenget se rette rennet i retning N-S med ca. 3 m mellomrom. Her er ca. 15 furer, noen tydelig markert, andre noe vanskelig å se. Noen renner kunne sees, men noe system i åkrene fant vi ikke. 1985: Besøk på gården september 1985: I tilknyttning til R5 (som ant. skal være R4, som ellers ikke finnes) 3600 H 20, omtaler ØK-registreringen 1974 å ha tufterester samt funn på 46/25. Ved besøket september -85, gav Ø. Ringaker til Tromsø Museum 3 skår av kleberkar (2 sammenhørende) og et stort stykke slagg eller lignende ... Han fikk beholde en hein; dårlig bevaret jernbiter bl.a. holk til kniv eller lignende, var forsvunnet. Gjenstandene ble funnet ved pløying 1968 ca 100 m NNØ for Ringakers nye våningshus (kfr. for øvrig opplysninger i ØK-registreringen). Ved pløying i 1950-årene hadde hans mor, Ågot Ringaker, her funnet og innlevert bl.a. meget stort kleberskår. Ringaker hadde stilt plogen slik at den ikke stakk dypere enn ved pløyingen i 1950-årene og hadde deretter gravet under hver plogfure. De 3 kleberskårene ble funnet innenfor et område på et par meter. Hein og jernstykker ble funnet sammen. Når disse ble funnet ØK-registreringens "ca 1m2 av sammenpakket stein", etter Ringakers beskrivelse ant. kokstein. Steinrekken nevnt i ØK-registreringen, har vært en stein både i høyde og bredde. Åkerreinene registrert av G.S.M. i 1966 mener Ringaker skriver seg fra "grindgang" og opplyser at man grindgikk her fram til slutten av 1800-tallet.