Fornminne: Hule. Tykt jordlag på bunnen med følgende funn: T 10278-81 Spissen av harpunlignende redskap av bein, pren av bein, firkantet stykke av bein, avsagd i begge ender, leddbein med forskjellige innskjæringer. (Tilvekst 1912). Rester av ildsed funnet på forskjellige steder inne i hulen. Kullrester viser at det ble brukt furuved. Hulemalerier på veggene, ca 20 tegninger av dansende menneskefigurer. Figurene er malt med en slags rødfarge trolig av knust stein og dyreblod eller dyrefett. Hulen er forholdsvis stor og rommelig. Det er ca 50 m fra åpningen og inn til tegningene på bergveggen, hvor det er helt mørkt. Huleåpningen ligger ca ? m lavere enn terrenget utenfor, i en dyp sprekk i fjellet. Hulen ble oppdaget av Emil Mikalsen (senere ) i 1912. Først ned i hula var Johan Nicolaysen, Peter Busch og Wilhelm Mikalsen. Solsemhula ligger ca. 1700 m nordøst for bunnen av Solsemvågen, 78 meter over havet. Fra sjøen skråner terrenget jevnt oppover til ura som begynner 52 meter over havet. Herfra er stigningen temmelig bratt da ura består av store, utraste fjellblokker. Adkomsten til hula er gjort enklere med ryddet sti fram til huleåpningen og jerntrapp nedover de første meterene innenfor åpningen. Hula deles naturlig i tre avdelinger. Den forreste er fylt av ur i elleve meters lengde. Så er det en innsnevring og deretter er det midtre rommet som er tolv og en halv meter langt i en mer vestlig retning. Så dreier hula igjen i vestlig retning og utvider seg til det innerste rommet ca. tolv meter langt og opptil fem og en halv meter bredt. Veggene møtes til slutt i en spiss vinkel. Dagslyset når til den forreste delen av den midtre avdelingen. Malingene er i det innerste og mørkeste partiet i hula. De er på begge veggene, flest figurer er det på østveggen. Figurene er malt med rød farve. L. Schulerud undersøkte malingen i forbindelse med Th. Petersens undersøkelser i 1912 og 1913 og fant ut at den bestod av jernoksyd blandet med pulver av en ufarget steinart. Motivene er en stor korsformet figur der den vannrette streken er 3,45 m lang og den loddrette er 2,75 m og menneskefigurer, noen med fallos. Figurene er en del utvasket, slik at en del konturer er utydelige. Den innerste figuren er en halv meter fra hulens indre avslutning. Under en av figurene er det en del stein med rødmaling som tyder på at fargen har dryppet ned eller at maleren har sølt med fargen. I kulturlaget i hula og mellom steinene på golvet er det funnet mye beinmateriale fra forskjellige arter av fisk, fugl (deriblant geirfugl), dyr og menneske. Det er også funnet forskjellige typer skjell og trerester (kull) vesentlig av furu som praktisk talt ikke finnes på øya lenger. Det er funnet seks gjenstander av bearbeidet bein, den mest spesielle er en fuglefigur laget av oksebein som man mener forestiller en geirfugl. Det er funnet en pilespiss av mørk fiolett skifer og to bruddstykker av en slipeplate av kvartsitt.