Beskrivelse fra lokalitet:
UNDÅS, gnr. 21 Undås (Dolm sogn). Som argumentert for under Dolm (Hitra) kirke (se denne) er første halvdel av 1500-tallet (ca. 1500?) det sannsynlige tidspunkt for flyttingen av kirkestedet fra (gnr. 21) Undås til (20) Dolm på nordsida av Dolmsundet. Samtidig ble status som hovedkirke og kannikgjeld overført til Dolm. Gården Undås nevnes ikke i de skriftlige kilder gjennom middelalderen før i 1557-59 med en husmann. I 1661 (s. 51) føres Dolme och Wnddaas prestegrd som presten besider, 1 spd. I quernstøe. Undås ble på dette tidspunkt drevet sammen med Dolm prestegård. Siden kirken på Undås ikke nevnes blant prestegjeldets annekskirker 1589 må vi dermed kunne gå ut fra at den var revet på dette tidspunkt. Sogneprest Støren kunne i 1774 i sin beretning påvise hvor kirken hadde stått: “Før end [Dolmøe] Kirke blev bygget, stoed Hoved=Kirken paa Undaas, hvor Kirke=gaarden endnu tydelig viises”. Sogneprest Peder Schwane Bang i 1780 gikk lenger i sin argumentasjon og bevisførsel: “Nær ved samme Undaas Gaard findes endnu den gamle Kirkegaard med sin halv nedfalne Ringmur av Kampesteen; her har jeg ved Gravning fundet øverst paa den østre Side af Kirkegaarden mange i et Hul tilsammenkastede Hoved-Pander, Kindtænder o.s.v., hvor man formodentlig har havt et Beenhus, og længere nede paa den vestre Side af Kirkegaarden fandtes en heel Liigkiste sammenføiet med tykke Træ-Nagler af den stærke Spiik-Furru”. Lokaliteten hvor kirken skal ha stått, i beiteområdet Kjerkgårdsekra rett vest for gårdshusene på Undås, er fortsatt (1994) synlig i terrenget tett inntil gårdsveien på dennes nordside. Av kirkegårdsmuren, denne Ringmur af Kampesteen som var synlig på 1770 og -80 tallet, er det i dag kun spredte rester igjen. Mot vest og sør, godt skjult i det strie graset, ses tydelig endel store steiner, og det er mulig at det øvrige murløpet er nedgrodd. Lokal tradisjon vil ha det til at muren i fjøset på Undås, som skal være reist på 1600-tallet, skal ha sin stein fra den gamle kirkegårdsmuren. Midt inne på området vises i grunnen tydelige spor av en bygningstuft. Steinene her er store og antyder et delvis rektangulært fundament som er for kraftig til at det kan dreie seg om et fundament for et uthus. Muligens kan det leses ut et grunnareal for denne bygningen på omlag 17x8 m, men dette er noe uklart. Uansett er det klart at denne syllmuren har båret en trebygning. På begynnelsen av dette århundret skal det under dyrkningsarbeider være funnet skjelettrester på dette stedet (Brendalsmo 2006:414f m/ref.). I og med at Undås ikke ble ført med oppsittere i 1520-21 (NRJ II:55ff), samt som bruk under Dolm i 1661 (s. 51), må gården ha vært prestebol allerede før 1520. Det er ikke kjent at det skal ha blitt dokumentert gravfunn fra førkristen tid på Undås. Det er i dag ingen synlige fornminner i området ved kirketufta eller gårdstunet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Langs SV-kant av det lave platået: Fornminne: Restene av lav steinmur av middels og stor bruddstein, overgrodd av mose, gress og lav, orientert NNV-SSØ. I enden av muren såvel mot NV som mot NØ, spor av mindre, tverrgående murer, begg orientert NØ-SV. Området innenfor murrestene, danner en noe innbuet flate dekket av gresstorv. Mål: langsiden legde 17 m, bredde 2 - 2,5 m, høyde 0,3 - 0,5 m. Tverrgående mur: lengde 8 m, bredde 1 m, høyde 0,3 - 0,4 m. Tverrgående mur i NV ende: lengde 2 - 4 m, bredde 0,5 - 0,7 m, høyde 0,3 m. Ifølge tradisjonen skal en kirke ha ligget på gården. Senere er kirkestedet flyttet til Dolmøy, muligens på grunn av det ikke lenger var mulig å ro inn til bunnen av Undåsvatnet som den gang var en liten bukt med åpen passasje til Dolmsundet. I våre dager ligger Undåsvatnet ca 1 - 1,5 m over flomålet. Grunnmur og kjelleretasje på gårdens låvebygning, bygget av stein. Ifølge tradisjon stammer steinmaterialet fra kirken, dennes grunnmur og eller steingjerdet som var anlagt rundt kirke og kirkegård. En parallell tradisjon gir uttrykk for at en stavkirke skal ha stått på stedet. Låvebygningens kjelleretasje er visstnok bygd på slutten av 1600 tallet. Flere skjeletter, og hodeskaller og andre skjelettrester er funnet ved murene på sleten for 40 - 70 år siden. Opplysning ved lektor Ivar Undås, Melandsjø.