I den delen som ligger inn mot bergveggen ble det i 2 prøvestikk påvist et urørt kulturlag. Begges stikkene ligger ca 2m fra en ca 1m bred, 80cm dyp dreneringsgrøft. Området med det vestligste stikket er blitt dekket med masse fra dreneringsgrøften, og massen ligger som et halvmeters lag oppå den opprinnelige markoverflaten. Ser vi bort fra den redeponerte massen, har de to kulturlagsførende stikkene en stratigrafi som består av gresstorv på 5cm, deretter en horisont med dyrkingsjord på 10cm. Et sort, fett, kullholdig kulturlag med en del skjørbrent stein på 35-40cm, og sandgrus og stein i bunn. Kulturlaget kan være noe forstyrret i toppen. Det ble gjort funn i dyrkingsjorden og i kulturlaget. I det østligste stikket ble det funnet en del fragmenter av brent bein i kulturlaget. Kulturlaget bærer ellers klart preg av å være drenert ut da det var svært kompakt og relativt tørt. I de positive prøvestikkene på lokaliteten hvor kulturlaget enten er fraværende eller omrotet er stratigrafien gjennomgående: gresstorv på 0-10cm, dyrkingsjord på 15-55cm og kullholdig sandgrus med en del stein og grus og store steiner i bunn på 10-45cm. Funnene ble stort sett gjort i den kullholdige sandgrusen i disse stikkene. Til sammen ble det gjort 84 funn, av disse var det 76 flintavslag, 1 smalflekke i flint, 1 kvartsavslag og et fragment i skifer. Av redskaper ble det funnet 2 fragmenter av skiferpilespisser og 1 flintavslag med retusj. Det ble påvist relativit store mengder bein i den del av prøvestikkene, disse ble dels tatt ut som hele preparat (GS"%) og som enkeltfunn framkommet under det ordinære arbeidet. Disse viser ikke overraskende en overvekt av og fiskebein. Samlet ble det påvist mellom 7- og 8000 bein i prøvene. Det er liten tvil om at beinmaterialet som finnes i kullutrlaget vil gå tapt innen relativt kort tid på grunn av den nyere dreneringen i området, hvis ikke lokaliteten blir gravd ut. Ut fra stranlinjekurven antyder lokalitetens høyde en datering til TM/MM eller TN/MN. Funnmaterialet, i første rekke skiferspissene, underbygger en neolittisk datering. De to fragmentene er begge midtfragmenter, en har kun den ene sidekanten bevart, mens den andre har rombisk tverrsnitt og ut gra formen ser det ut til at spissen har hatt parallelle sidekanter. Typologisk kan spissen dermed plasseres i TN/MN. Det ble tatt ut en serie C14 prøver fra GS25 samt en prøve fra GS26. Den siste ga 3975+-85 (T-15503). Både typologi, strandlinje og radiologisk datering plasserer dermed lokaliteten til TN eller MN.