Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Vi starta prøvestikkinga inne ved den loddrette bergveggen. Ut fra erfaringa med andre lokaliteter i området, venta vi en snarlig avgrensing mot V, men det viste seg etter hvert at hele den naturlig avgrensa flata var en sammenhengende lokalitet. 19 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 15 utvetydig positive (HH 43-46, 48 og 49, SEF 37-40, KO 38-41). I tillegg ble sikre funn gjort i et lite rotvelt sentralt på lokalitetsflata. Usikre funn ble gjort i ett prøvestikk (HH 42), i skråninga ned mot myra med Lok 23. Negative stikk finnes kun i nedkant eller overkant av selve flata. Utstrekning: Rundt 1250 m2. Stratigrafi: Flertallet av de positive prøvestikkene har 10-30 cm torv over grå/gråbrun sand med grus og noe stein. I et par stikk kom vi ned på berg etter 3-4 bøttelag med sand (bla. SEF 39 og KO 37). Funnene begrenser seg stort sett til bøttelag 1-3. Et markert unntak er SEF 38, der det ble gjort funn fra bøttelag 1 til og med bøttelag 8. De to nederste funnførende bøttelagene ble gravd svært forsiktig, med tanke på å unngå at eventuelle funn fra profilen skulle komme med. Ingen av bøttelagene i stikket har mer enn 5 funn. SEF 38 ligger i nedkant av en markert liten skråning ned fra det svært funnrike stikket HH 44. Begge stikkene ligger tett ved den loddrette bergveggen i Ø. En mulig forklaring på stratigrafien i SEF 38 kan være at man har forsøkt å flate ut/utvide det flate partiet inntil veggen ved å fylle på med løsmasser over opprinnelig overflate. Løsmassene i SEF 38 skiller seg ut fra det vi ellers ser på lokaliteten ved å ha et markert humusinnhold. Spredte kullbiter finnes i bunnen av torva i flere stikk på flata. I det negative stikket KO 43, i skråninga N for den loddrette bergveggen, er det et 5 cm tykt, markert kullag mellom torva og sanda. Det er mulig at det kan knyttes til menneskelig aktivitet, men vi vet ikke om det har noen direkte sammenheng med steinalderlokaliteten. Funn: Av 526 innsamla funn er 505 sikre artefakter. 3 er av bergkrystall, resten er flint. 21 flintfunn er patinerte (inkludert usikre funn). 90 funn er frostsprengte. Små innslag av brent flint finnes i HH 43, HH 44, HH 45, HH46, KO 37 og KO 39. De to mest funnrike prøvestikkene på lokaliteten står til sammen for godt over halvparten av funnene (HH 44 med 144 funn, HH 46 med 187 funn). Disse prøvestikkene ligger i hver sin ende av lokalitetsflata. Funnene er hovedsakelig ubearbeida avslag/mikroavslag. Vi har ingen typologisk daterbare redskaper, men 3 avslag har retusj (T-23268:19, 58, og 78). Ett makroavslag har mulig retusj (T-23268:53) og 3 flekker har bruksspor (T-23268:8, 20 og 35). Flekkematerialet består totalt av 5 vanlige flekker/flekkefragment, 5 mikroflekker (deriblant et nydelig eksemplar i bergkrystall, T-23268:111) og 1 makroflekke / sidefragment av en flekkekjerne (T-23268:107). Vi har ingen hele kjerner fra lokaliteten. To usikre funn kan være fragmenter av bipolare kjerner, mens ett kjernefragment er av en plattformkjerne. I avslagsmaterialet finnes ingen klare tegn på at bipolar teknikk har vært i bruk. Vurdering: Lokaliteten har stor utstrekning, og stedvis svært høy funntetthet. Dette er en lokalitet med både kunnskaps- / forskningspotensial og verneverdi på et svært høyt nivå. Det at lokalitetsflata ligger såpass skjermet, og ikke ser ut til å være preget av andre seinere tids forstyrrelser enn ett og annet rotvelt, gjør det sannsynlig at man vil kunne støte på bevarte strukturer (i første rekke ildsteder, evt. også teltringer) ved en nærmere undersøkelse. Den store variasjonen i funnmengder i prøvestikkene på lokalitetsflata gir assosiasjoner til Lokalitet 48 i Nyhamna, Aukra kommune, der det ble påvist 13 tidligmesolittiske ildsteder med markerte funnkonsentrasjoner rundt hvert ildsted (Waraas 2005). I området mellom disse konsentrasjonene var det nærmest funntomt. Trolig dreier det seg om spor etter gjentatte besøk på en egnet leirplass/fangstplass. Ildstedene på lok 48 i Nyhamna lå innen et undersøkt område på 564 m2. Denne lokaliteten er foreløpig unik i nordisk sammenheng, på grunn av det store antallet påviste tidligmesolittiske strukturer. Dels skyldes nok dette at man i liten grad har undersøkt sammenhengende flater av tilsvarende utstrekning på tidligmesolittiske lokaliteter. En større undersøkelse av Lok 24 ved Kvernberget, Kristiansund burde også kunne bidra med vesentlig og unik kunnskap om den aller tidligste bosetninga langs norskekysten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Selv om vi mangler klare typologisk daterbare fynntyper, gir det samlede funnmaterialet et tidligmesolittisk inntrykk, først og fremst på grunn av flekkematerialet og mangelen på bipolar teknikk. Innslaget av mikroflekker er såpass beskjedent at vi ikke ser det nødvendig å forklare det med aktivitet i mellom-/seinmesolitikum, selv om slik aktivitet naturligvis ikke kan avvises. Strandlinjekurven (Vedlegg 13) viser at lokaliteten kan ha hatt utmerkede havneforhold rundt 10 000 BP, mens den har ligget ca 50 m unna sjøen (luftlinje) allerede rundt 9500 BP. Vi foreslår derfor en datering til aller tidligste del av tidligmesolitikum.