Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med at kommunen hadde gravd en dreneringsgrøft gjennom flata. I massene fra grøfta dukket det opp en god del flintfunn, og fylkesarkeolog Ragnar Orten Lie observerte rester av kulturlag under matjordslaget i grøftprofilen. Vi renska opp og tegna 16 m av NV-profilen i den 80 cm brede grøfta. Det inkluderer det som ser ut til å være enden på kulturlaget mot SV. Mot NØ fortsetter kulturlaget utenfor den tegnede delen av grøftprofilen. Her var ikke dreneringsgrøfta gravd helt gjennom matjordslaget, så vi gravde bare noen spredte testhull videre, nedi grøfta. Ut fra observasjoner i disse testhullene kan det se ut til at kulturlaget har en total utstrekning på ca 28 m innen grøftas utstrekning i plan. Vi gravde tre prøvestikk i tilknytning til den opprenska profilen (stikkenes SØ-profil er identisk med utsnitt av grøftas NV-profil), for å få et inntrykk av vertikal funnspredning på lokaliteten. Prøvestikkenes størrelse var på 50x50 cm, og lå med 5 m mellomrom. Kun nedre del av matjordslaget i stikkene ble sålda. Stikkene ble gravd stratigrafisk, men med mekanisk underinndeling i bøttelag. Vi tok ut to kullprøver for 14C-datering nær SV-enden av kulturlaget, der dette laget virket mest intakt (se under), en fra øvre, og en fra nedre del av laget. Prøvene er sendt inn til radiologisk datering ved Nasjonallaboratoriet for 14C-datering, NTNU, Vitenskapsmuseet. Utstrekning: Bevart del av kulturlaget på N-sida av veien kan tenkes å ha en utstrekning på 300-400 m2, ut fra topografi og utstrekning av kulturlaget i grøfta. Stratigrafi: I den opprenskede profilen varierer tykkelsen på matjordslaget fra 6-22 cm. Det er tynnest i den nedre, sørvestligste delen (med unntak av ytterst mot SV, der det kan se ut til at grøfta har skåret en annen dreneringsgrøft / steinveit). Det er knapt noen funn i matjordslaget i dette området. I prøvestikk 1, lengst SV, ble det såldet to bøtter med matjord over kulturlaget. I den øvre bøtta var det ingen funn, i den nedre var det fire. Det kan se ut som om kulturlaget er rimelig intakt i dette området, og at det tynne matjordslaget over representerer nedsig snarere enn oppløying. I de to andre stikkene var det noe mer funn i matjordslaget. Det bevarte kulturlaget under var likevel tykkere her. Kulturlaget i prøvestikk 1 var forholdsvis tørt og sandholdig, med en del vitra stein, og mye kull, både sot og trekullbiter (mange biter med største mål > 1 cm). Kullinnholdet økte noe nedover mot bunnen av laget. Det samme gjorde funnmengden. Det kan kanskje skyldes at kull og funn har blitt vasket nedover av vannsig, men det kan også være at aktiviteten har vært mer intensiv i den eldste enn den yngste fasen av lokalitetens bruksperiode akkurat på dette stedet. I den andre enden av grøftprofilen, i prøvestikk 2, virket kulturlagt generelt litt feitere. Også her var det mye og solide kullbiter. Kulturlaget kommer på det meste opp i en tykkelse på 9 cm i grøftprofilen, men ser ut til å øke i tykkelse oppover mot N. I NV-profilen på prøvestikk 3 var tykkelsen på kulturlaget oppe i 15 cm. Kulturlaget ser stort sett ut til å være sammenhengende i plan, men et par steder i grøftprofilen ser det ut til å være brutt av steinkonsentrasjoner. På ett punkt, midtveis mellom prøvestikk 2 og 3, er bruddet såpas markert at det må være snakk om en nedskjæring. Vi regner med at det dreier seg om en mindre dreneringsgrøft/steinveit. Det vi tolker som en annen steinveit, i SV-enden av grøftprofilen, ligger akkurat i enden der det ser ut til at kulturlaget tar slutt. Vi så ikke noen rester av kulturlaget på den andre siden. Under kulturlaget er det rødbrun, grov/middels korna sand med grus. Det er forholdsvis lite stein i undergrunnen i SV-delen av grøfta. Dette øker litt på mot NØ. I prøvestikk 1 ble det gravd og såldet en bøtte av sanda under kulturlaget (bøttelag 7). Det var forholdsvis mye funn her (12 stk, mot 19 i laget over). I de andre prøvestikkene rakk vi ikke å grave noe under kulturlaget, så vi vet ikke om dette er en generell tendens på lokaliteten. En interessant ting er at flere av avslagene i sanda under kulturlaget var patinerte eller svakt vannrulla. Ingen funn i kulturlaget over hadde spor etter tilsvarende slitasje. Funn: Av de 164 funna som er samla inn fra lokaliteten er 115 fra prøvestikk eller fra kulturlagsmasse tatt inn for uttak av kullprøver (3 funn). Resten (49 funn) er løsfunn fra grøftmassene. Blant løsfunna må man regne med en underrepresentasjon av de minste funntypene (mikroavslag, mikroflekkefragment m.m.), i og med at grøftmassene ikke er sålda. Tre avslag/fragment var av bergkrystall, ett avslag var av bergart (grønnstein?). Foruten en bit pimpstein uten synlige slipespor, var resten flint. Tre av flintfunna var usikre/naturlige. Blant løsfunna fra grøfta var en skraper (makroavslag med steil retusj langs konkav kant, T-23275:45). I prøvestikk 2 ble det funnet et makroavslag med fin retusj langs del av en rett kant (T-23275:31). Av flekkemateriale fantes fire fragmenter av regulære flekker, fire mikroflekker/mikroflekkefragment og et sidefragment av en konisk mikroflekkekjerne (T-23275:51). Av andre kjerner/kjernefragment fantes hele 11 bipolare kjerner/kjernefragment. Bipolar teknikk er også tydelig representert i avslagsmaterialet. Vurdering: Fra før av er kun én åpen kulturlagslokalitet fra steinalder undersøkt i Kristiansund. Det er den neolittiske lokaliteten R5 i Orvika (se avsnitt 4.1 i 2005-rapporten). Denne ligger ca 15 m over dagens havnivå, og har 14C-datering tilbake til overgangen eldre/yngre steinalder (5115±65 BP). Kulturlagslokaliteter fra siste del av eldre steinalder er ikke et sjeldent fenomen langs kysten av nordvestlandet, men det er like fullt en kulturminnetype med svært høy verdi i forhold til kunnskap om steinaldermenneskenes daglige liv. Kulturlagsakkumulasjon antyder langvarige opphold, noe som gjør det sannsynlig at man vil kunne påvise spor etter romlig organisering av boplassen (i form av særlige områder for avfallsdeponering, ryddede flater for hytter/telt (sovesteder), steder for utøvelse av bestemte aktivitetstyper osv.), samt etter strukturer (ildsteder, stolpehull osv.). Det er også langt vanligere å finne beinavfall på kulturlagslokaliteter enn på lokaliteter med mer kortvarige bruksfaser, noe som blant annet kan gi informasjon om folks matvaner. Ikke minst karakteriseres kulturlagslokaliteter av at det finnes mye sot og kull sammen med funnmaterialet, noe som gjør dem egnet for kronologiske studier av funntyper. Alt dette er informasjon som har overføringsverdi i forhold til tolkning av mer funnfattige eller dårlig bevarte lokaliteter fra samme periode.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitetens høyde ligger ikke langt over tapes maks (ca 18 m over dagens havnivå), som ble nådd mot slutten av mellommesolitikum, rundt 8000 BP. Etter dette har lokalitetsflata ligget nær sjøen i en periode på nesten 2000 år. Det finnes også en mulighet for bosetning på dette nivået før transgresjonen, rundt 9200 BP (slutten av tidligmesolitikum), men vi kjenner ikke til åpne kulturlagslokaliteter med såpass gamle dateringer andre steder i landet. Funnmaterialet peker rimelig klart mot mellom-/seinmesolitikum (det gjelder mikroflekkekjernefragmentet, innslag av indirekte slagteknikk i flekkematerialet, bergartsavslaget og det betydelige innslaget av bipolare kjerner). Mot slutten av seinmesolitikum har lokaliteten gradvis blitt liggende lengre unna datidas strand, men vi kan ikke utelukke at flata kan ha vært i bruk også i neolitikum.