Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bosetningsspor; en storgård fra romertid.
Registrering 2002: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble åpnet 15 sjakter. Funn av en stor mengde anlegg, ca 150 stk. Det ble blant annet påvist et større metertykt kulturlagsområde med mye brent leire, et mulig grophus, en mulig fotgrøft til fjernet gravhaug, ardspor, ildsteder, stolpehull, mulige veggriller og en rekke udefinerte anlegg. Med metalldetektor ble det også gjort funn blant annet av mulige pilspisser. Ved søk med metalldetektor ble det gjort funn av det som synes å være bakre halvdel av en knekt pilspiss i jern. I et anlegg som er tolket som grophus ble det funnet et fragment av et stykker horn/bein med ornamentikk.
Utgravning, mai-sept. 2005: Her ble det blant annet funnet det som tolkes som rester etter 5 treskipede langhus, hvorav ett av disse var om lag 60 m langt med hallfunksjon. Området er tolket til å omfatte et gårdsanlegg/storgård fra eldre jernalder, hvor de to største husene har hatt en brukstid i romertid. Ildsteder, kokegroper og store partier med ardspor, samt generelle funn og anlegg som tolkes som rester etter gjerder, stier og tråkk, tyder på at tun og innmark kan knyttes til gårdsbosetningen. C14-dateringer fra området tyder på en brukstid gjennom hele eldre jernalder. I huset med hallfunksjon ble det påvist 35 takbærende stolper, mens huset trolig opprinnelig har hatt 42. I tillegg ble det påvist dobbelt sett med veggstolper, en omkransende dreneringsføft og seks innganger. C14-dateringer: Stolpehull: AD 30-95. Ildsted: AD 260-410. Dreneringsgrøft: AD 30-220. Dette huset har trolig blitt etterfulgt av et tilsvarende langhus på ca 50 m. I dette huset ble det blant annet gjort funn av en avklipt romersk denar i sølv. De andre husene var vesentlig mindre. På området ble det også funnet en mengde andre strukturer, inkludert en halv fotgrøft. Også en del funn, bl.a. keramikk, deler av skubbekverner, slipesteiner m.m. Det påpekes at ikke alle delene av boplassområdet er utgravd. Deler av boplassområdet ligger i dag utenfor de partiene som ble berørt av E6 utbyggingen. Partier av det vestlige området er fortsatt automatisk fredet. Utvidelser / ytterligere undersøkelser i området vil trolig avdekke flere strukturer som kan knyttes til lokaliteten.
25.-26.08.2003: forundersøkelser førte til myntfunn; penning Håkon V, preget i Oslo, sannsynligvis i årene 1310-1319.
Maskinell søkesjakting i dyrket mark, tilsammen åpnet 2 sjakter, og påvist en lokalitet i den SØ vendte helningen mellom bolighuset og grusveien. I alt ble det påvist 17 anleggspor i de to sjaktene. 5 av anleggene er ildsteder, 6 er udefinerte nedgravninger, og 1 er muligens bunn av en gravrøys. Det ble gjort funn av i alt fire skår av keramikk, deriblant et lite randskår. I sjakten nærmest E6 ble det påvist det som mest sannsynlig er et kulturlag over et ca 14m langt område. Kulturlaget består av brunrød sand, og inneholder en del brent leire. Lokaliteten ligger utenfor reguleringsplanen for utvidelsen av E6, og ble derfor ikke undersøkt av KHM, og området er derfor fortsatt et automatisk fredet kulturminne. Lokaliteten må uansett sees i sammenheng med ID 100014 (som ligger like NV for denne), og ID 100017 (som ligger like SSV, V for E6). Alle tre lokalitetene kan betraktes som en større sammenhengende lokalitet som har en utstrekning på begge sider av E6 (se kilder; Varia 65). Utgravningene har resultert i funn av et omfattende bosetningsområde (se ovennevnte ID for utfyllende informasjon).
Se Vikshåland (2003): "Kulturhistorisk registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med utvidelse av E6 gjennom Råde kommune". Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen.
Aktivitetsområde med ardspor, rydningsrøyser og kokegroper.
Registrering, ØFK 2002: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble åpnet 7 sjakter, og påvist flere forhistoriske anlegg (38 stk). Deriblant mulige rester av overpløyde gravhauger og rydningsrøyser, stolpehull, 4 områder med ardspor og 2 mulige hustufter. Funn av bl.a. mindre jernnagler og brente bein.
Utgravning, KHM 2005: Totalt 1850 kvm avdekket, den nordlige delen av lokaliteten er fortsatt fredet, jf. reguleringsplan for Utne camping. Det ble påvist strukturer som knyttes til dyrking og jordbruk: Gammelåker, ardspor og 2 rydningsrøyser. Området med dyrkningsspor ligger på store deler av feltet, hvor rydningsrøysene lå lengst mot Ø. I tillegg ble det funnet 4 kokegroper/ ildsteder og rester etter en kjerrevei med ukjent datering. Det ble ikke gjort funn av stolpehull, og de mulige gravene som ble registrert viste seg å være moderne nedgravninger. Det ble også funnet 30 flintavslag i den østre delen av feltet, samt en nøstvetøks. Funnene er tolket til å representere en overpløyd steinalderboplass. C14 dateringer: Gammelåker: BC 355-170. Ildsted/kokegrop: AD 210-395. Grøft: BC 165-0.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På kollens øverste platå: Gravrøys, tilnærmet rund. Noe stein er rast ned fra kanten av platået og røysa består av ett og stedvis to lag mindre og middelsstor bruddstein og rundkamp. Den er delvis overgrodd av gress, i S også bjørk- og eikekratt. På N-delen står et par furuer. D 10m, h inntil 0,25m i S.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røys.Ligger på S-del av neset, like Ø for veien.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys. Diameter = ca. 11 m. Høyde = 1,5 m. Røysa er litt utkastet i midten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig røys. Møllenhus beskriver i 1953 følgende: Mellom to andre røyser ligger en lav forhøyning, som i hvert fall delvis ser ut som å være sammenkastede stein. Det er dog usikkert om man her ha å gjøre med en gravrøys. På midten var terrenget lavere, og det er således mulighet for at det dreier seg om to røyser.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig røys. Beskrevet av Møllenhus som langaktig, ca 15 m., og 7 m. bred. Grensene var i det hele vanskelig å fastslå. Høyden ca. 1 m.