Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Svakt hellende lyngmark med spredt småbjørk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hustuft 5,0 x 4,0 m, orientert NØ/SV med jordkjeller i SV. Tufta er i sin helhet bevokst med lyng, men syllsteinsmuren er synlig i ned mot sjøen. I NØ vokser det småbjørk.
Beskrivelse fra lokalitet:
En liten, godt skjermet bukt på Ø siden av Hersøya med tett bjørkekratt. God havn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig nausttuft (steinsetting), 7,0 x 3,0 m, bygd av hodestore steiner, orientert NNV/SSØ, gressbevokst inni, tett bjørkekratt rundt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - som det er vanskelig å bestemme størrelsen på. Ligger ved mange andre kulturminner.
Dyregrav? Rund, klart markert med voll. Sidene er bratte og bunnen flat, og det kan dreie seg om en hustuft med åpning i SV. Einerkratt langs vollen, forøvrig lyng og lav. D 3m, dybde 0,8m. Vollens br 0-3m, h 0,1-0,4m.
Lokalitet bestående av en bygdeborg. I det omkringliggende dyrkningslandskap reiser Hjertås steilt. Fra høyeste punkt 148 m.o.h. er det vid utsyn i alle himmelretninger. Hjertås er egentlig en samling koller med kløfter og juv. Deler av åsen har vært egnet som forsvarsanlegg mens noen deler har kommet å ligge utenfor selve fortifikasjonen. Flere av de bratte bergveggene har alene kunnet fungere som forsvarsverk. Det er i tildels smale juv som man finner rester etter sperremurer, noen av dem er rast ned og ligger i strenger langs juvene. Langs vestsiden finner man en terrassering, egnet som sti. Det er belegg for at en av grunneierne (Søren Hjertås) har brukt denne sti for å drive beitedyr opp på Hjertås etter først å ha tilrettelagt stien noe (intervju foretatt av Wilhelm Møller (litt.:)). Det kan ikke utelukkes at stien kan være anlagt allerede i forbindelse med at borgen var i bruk, nettopp for å bedre adgangen for husdyr, hvilke ellers kunne være vanskelig å drive opp til borgen.