Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i V, umiddelbart V for veien til Gare, og umiddelbart V for veien til Gare, og umiddelbart N for den gamle Lindesnesveien, på 155/37: 1. Rundhaug. Forholdsvis klart markert. Antydning til fotgrøft. Krater V for sentrum, Ø-V 2,5m, br 1m, dybde 0,35m. Gras, lyng og busker. D 9-10m, h 0,5m. 28m ØNØ for 1., på samme side av Lindesnesveien, men på Ø-siden av veien til Gare, på 155/38: 2. Langhaug. Uklart markert. Orientert NV-SØ (langsetter veien). Det er gravd flere steder i haugen. Noen steiner har rullet ned på og ved haugen fra knausen i N. Lyng og rognebusker. L 14-15m, br 3m, h 0,3m. Rundt disse haugene er formasjoner som trolig er rester av utplanerte hauger. 25m ØNØ or 1., på 155/33: 3. Bautastein av granitt. Firkantet med to parallelle sider orientert mot NNØ og SSV. H 1,5m, br ca 0,5m, t ca 0,4m. Se også bautastein 3101 N08 R04. Avmerket særskilt, se flyfoto 3101 N08 X02. Tillegg 1983: På det kommunale reguleringskartet, M 1:1000, er haug 1 avmerket som R19, bautastein 3 som R20. Haug 2 er ikke innmålt da den er tvilsom som fornminne. Ved kontroll august 1983 ble haug 2 ikke gjenfunnet. Muligens ødelagt av vannledningsgrøft. Sagn: Olav Tryggvason og Einar Tambarskjelve var en gang i land i Spangereid. Kongen tok med seg sine menn på kappskyting til underholdning og tidtrøyte. De valgte den naturlige standplassen for konkurransen på toppen av Klovnehaugen, en stor gravhaug øst for selve Spangereid, og skjøt over bygda og jordene vestover mot Ravnefjellet. Einar Tambarskjelve vant en overbevisende seier med buen Tamb og slo også sin egen konge. Det spesielle med det sagnet som Peder Claussøn Friis fikk fortalt, var at det ikke bare kunne fortelles hvor skytterne sto, men også hvor pilene til Einar og Olav slo ned. Begge ble merket med høye bautasteiner, og de står der fortsatt.
Tufta ligger i skråning i beitemark/eng på Buinnstøylen, ca 12 m nord for vei. Tufta målet 10x7 m i retning nv/sø. Tufta vises som veggvoller som er opptil 2,5 m brede. Veggvollen består av stein og torv. Ved prøvestikking inne i tufta ble det påvist kull i undergrunnen.