Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Jernvinneanlegg i område hvor det finnes 18 kullgroper (Id 113893). Ligger i bjørkeskog på en flate med svak østhelling ned mot en stor myr, ca 35 m i øst. To store kullgroper (16 og 17) ligger like øst for og vest for anlegget. Jernvinna er godt synlig i form av en slagghaug og en kvadratisk forsenkning vest for denne. I kanten av slagghaugen er den liten forsenkning 1 m x 0,7 m som kan være rester av ovnen. Anlegget måler 11 m N-S og 9 m Ø-V. Høyden er ca 0,7 - 1 m. Det ligger mye slagg i nord, øst og sør. I vestre del av anlegget er det en kvadratisk 2 x 2 m stor forsenkning, mulig tuft? Det er lengst i vestre sørvestre hjørne av forsenkningen et kullag ca 3 cm tykt. I bunnen av forsenkningen er det rød sand. Slagget er tappeslagg. Jernvinnanlegget er sterkt overgrodd av gras, lyng og brisk. Det vokser tett med bjørk her.
Lengst i SV: 1. Dyregrav. Oval med voll. Klart markert, orientert N-S. L 3m, br 2m, dybde 1,5m. Vollens br 1,2m, h 0,1-0,4m. 8m lengre Ø: 2. Forsenkning. Smal, orientert N-S. Kan være gjenfyllt grav. L 1,5m, br 0,3m. 26m lengre NØ og høyere i terrenget: 3. Do. Dyregrav Oval, orientert NNV-SSØ. L 3m, br 1,5m, dybde 0,5m. Vollens br 0,5m, h 0,2-0,5m. 10m lengre NNØ og høyere i terrenget: 4. Do dyregrav. Oval, med svak voll, orientert NV-SØ. L 3,5m, br 2m, dybde 1-1,5m. Vollens br 0,6m, h 0,2-0,8m. 40m lengre Ø: 5. Forsenkning. Oval, orientert N-S. L 1m, br 0,3m. 12m lengre V: 6. Do forsenkning. L 2m, br 0,5m, dybde 0,3m. 30m lengre Ø: 7. Dyregrav. Oval med voll. Orientert NV-SØ. Furutrær langs vollen i Ø og S. L 3m, br 2m, dybde 1,4m. Vollens br 0,5-0,7m, h 0,2-0,6m. 36m lengre Ø og på Ø-sida av uttørret bekkedal: 8. Dyregrav. Praktfull, oval med voll. Klart markert, orientert NV-SØ. Et gran- og et furutre vokser på vollens V-del. L 3m, br 2m, dybde 1,5m. Vollens br 0,6m, h 0,2-0,4m. 12m lengre NØ: 9. Do dyregrav. Oval med voll. Orientert NV-SØ. L 3m, br 2m, dybde 1m. Vollens br 0,4m, h 0,2m. Mathiesen eier lengst i S og Brænd lengst i N.
Funnlokaliteten fordeler seg på sjaktene 12-14 og består av en blanding av bosetnings- og dyrkningsspor. Bosetningssporene som er konsentrert til sørlig del av funnområdet består av to mulige stolpehull, en mulig kokegrop og en nedgravning med uviss funskjon. Dyrkningssporene består av en rydningsrøys, flere dyrkningsflater og en rekke langstrakte steinlegninger (steinstrenger) med uviss funksjon. Sistnevnte fremstår som flate heller eller mindre rullestein, sirlig lagt på rekke. En av steinlegningene kan følges gjennom alle tre sjaktene og utgjør trolig en sammenhengende steinlegning på minst 15 meters lengde. I den ene sjakta ble ytterligere to kortere steinlegninger avdekket. Disse legger seg parellelt med førstnevnte steinlegning og danner parseller på heholdsvis 10,5 og 9,5 meters bredde. Steinlegningene er grunne og ser derfor ikke ut til å utgjøre typiske steinsatte dreneringer. De ser heller ut til å fungere som en slags avgrensningsmarkeringer for dyrkningsflatene som legger seg i parsellene mellom. Dyrkningsflatene ser derfor ut til å være deler av et større dyrkningsfelt som splittes opp av lave steinsatte/helllagte steinstrenger. Det ble ikke gjort sikre daterende funn på lokaliteten, men den antas å være forhistorisk. Det ble tatt ut kullprøve av mulig kokegrop, S10.
Samling 3 dyregraver. Ovale med voll. Orienterte N-S. De ligger på brinken av hver sin N-S-løpende moreneterasse. L 3m, br 2m, dybde 0,8-1,5m. Vollens br 0,4-0,6m, h 0,2-0,5m.
Rund gravrøys tydelig i terrenget og klart markert. Ligger noe skrått i terrenget. 6-7 m i diameter og 0,3 m høy. Krater med diameter ca. 1,5m. Krateret er fylt med kvister og noen plastrør.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnlokaliteten består av en søkesjakt og utgjør dyrkningsspor i form av en overpløyd rydningsrøys og et eldre dyrkningslag. Røysa synes å ligge i kant av et naturlig søkk i undergrunnen, og det er i dette søkket at dyrkningslaget ligger bevart. Det ble ikke gjort sikre daterende funn på lokaliteten, men ut fra røysas plassering og kontekst antas den å være forhistorisk. Det ble tatt ut kullprøve fra dyrkningslagets bunnsjikt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Overpløyd rydningsrøys. Trolig sirkulær, men ikke fullstendig frilagt. Stikker inn i nordvestlig sjaktkant. Måler ca. 2 x 3,5 m. Ligger i et eldre dyrkningslag som dekker sørvestlig del av sjakta. Toppen av røysa ligger 35 cm under dagens markoverflate. Røysa synes å ligge i kant av en naturlig forsenkning i undergrunnen der dyrkningslaget ligger bevart. I sjaktas jordprofil kan minst 3 ulike dyrkningsfaser identifiseres, inkludert det moderne pløyelaget. Jordprofilen er totalt 55-60 cm dyp, hvorav bunnlaget består av mørk humusholdig leire, men med kun spredte fragmenter av trekull. Bunnlaget er 15-20 cm tykt.
Funnlokaliteten ligger hovedsakelig i sjakt 38, men en utpløyd rydningsrøys og et eldre dyrkningslag ble også avdekket i sjakt 41. Funnene består utelukkende av dyrkningsspor i form av rydningsrøyser og dyrkningsflater. Dyrkningsflaten i sjakt 38 dekker en lengde på ca. 40 m, og går stedvis ned til en dybde på hele 1,70 m. Fra jordprofilen kan minst 6 ulike dyrkningslag og fyllmasser identifiseres. Det ble avdekket 6 overpløyde rydningsrøyser, hvorav 4 av disse ligger helt eller delvis nede i eldre dyrkningslag. De to siste ser ut til å være bunnretser etter fjernede røyser fra nyere tid. 15-20 cm ned i rydningsrøysa på gnr. 138/1 ble det funnet en pilspiss i jern.
Funnlokaliteten består av to kokegroper og fordeler seg på sjaktene 67 og 68, med en grop i hver. Den ene gropa er snittet av en moderne grøft, mens den andre synes skadd av dyrkningsaktiviteten i området.
På toppen av en smal NØ-SV-orientert bergrygg som gjennomskjæres av små tverrgående skar, og lengst Ø: 1. Rundrøys. Noe overgrodd ytterkant, men klart markert. Tydelig. Bygd av stein i alle størrelser, men vesentlig små bruddstein. Avflata profil. Hele midtpartiet utkastet og stein er lagt opp i en rektangulær mur. En del stein rast utfor kanten. Løvkratt, furu og noe lyng. D 8m, h 0,6m. 5m V for 1., bygd over ryggen: 2. Rundrøys. Sterkt nedgrodd, omrotet og ujevn ytterkant. Tydelig. Bygd av rundkamp og bruddstein som i ytterkant består av noen blokker. Profilen er noe vanskelig å bestemme da røysa "henger" over bergryggen. Omrota midtparti. Stor furu, tett einerkratt og noe lyng. D 7m, h 0,1-0,7m. Kant i kant V for 2.:3. Rund steinlegning. Entydig markering. Tydelig. Bygd av middelsstor bruddstein og rundkamp. Jevn overflate. Trolig urørt. Gras og mose mellom steinene. D 2m, h 0,2m.