Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lite, østvendt framspring i bratt bakke ned mot Paulervann i nord. Under fremspringet ble det i prøvestikk påvist kullholdige jordmasser tolket som kulturlag knyttet til fangstaktivitet. Kullprøve ga C14-datering til tidlig middelalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rektangulær gammetuft fra eldre sjøsamisk bosetning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft, rektangulær, 5x4 m (NØ-SV). Godt synlig med relativt kraftig voll, 1 m br og 0,3-0,5 m h, av torv og stein. Bevokst med gress/gresstuer. Ligger ca 3 m fra kanten av fjæra.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegroplokalitet bestående av en rektangulær kokegrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær kokegrop. Lengde: 2,1 meter. Bredde: 1,4 meter. Tydelig markert og godt bevart kokegrop orientert nord-nordøst ¿ sør-sørvest. Strukturen inneholder sterkt varmepåvirkede steiner med en diameter opp til 20 cm, og tydelige kullforekomster i sør, vest og øst. Deler av en forkullet stokk med en diameter på opp til 10 cm kunne dokumenteres i vestre langside. En kullprøve ble tatt ut av denne og sendt inn til C14-datering. Strukturen har rette sider og tilnærmet rektangulær form, men har en noe uregelmessig utforming. Med dette menes at mens østre langside er 2,1 meter lang og sørlige kortside er 1,4 meter lang, er vestre langside kun 2 meter lang og nordre kortside kun 1,1 meter lang. Kokegropen var dekket av et tynt lag av gråbrun matjord, og det kan dermed ikke dokumenteres at den har blitt skadet under anleggelsen av gårdsveien. Kokegropen har imidlertid blitt skadet i vestre langside av pløyning, ved at noe fyllmasser har blitt trukket ut mot vest. Strukturen ble også forsiktig skadet i østre langside under fjerningen av gårdsveien, men dette har hatt minimal innvirkning på dens bevaringstilstand.
Kontrollregistrering 2017:
Lokaliteten ligger i dyrket mark, men kartfestingen tilsier at den ligger under en oppbygd turvei som fører til Tanum kirke.
Lokalitet 1 lå helt nord i planområdet, like øst for Hjellestadvegen, hovedsakelig på gnr 105, bnr 471, men går også litt over på gnr 105, bnr 3,9. GPS-punkt ca midt i lokaliteten er Ø 291 964 og N 6685 327. Selve lokaliteten ligger på 20 og 21 moh og er estimert til å være ca 100 m2. Det ble gravd ni prøvestikk i forbindelse med påvisning og avgrensning av lokaliteten. To av prøvestikkene var positive. De positive stikkene ligger sentralt på lokalitetsflaten. Lokaliteten er naturlig drenert med avrenning ned mot myrområder i vest og øst. Mot sør er lokalitetsflaten skjermet av en øst-vestgående fjellvegg som har en topp på ca 24 moh. I nordøstlig retning er det svak helling oppover med skog og buskvegetasjon, så faller terrenget ned mot et myrområde i nord. Vegetasjonen er preget av torv, lyng og einer. Lokaliteten har i forhistorisk tid ¿ ved et høyere havnivå ¿ utgjort en liten tange ut i bukten mot øst. Stratigrafi Stratigrafien i de positive prøvestikkene er relativt lik, men forskjellig i sedimenttykkelse. Begge stikkene har en torvhorisont på mellom 18 og 35 cm. Under dette kommer et sandblandet jordlag som varierer litt på farge. Det ble gjort funn i begge stikkene i dette laget. Deretter følger et lys brunt til gått finkornet sandlag. I HH2 ble det gjort funn her. I bunnen av TM4 var det et mørk brunt grovkornet sandlag. I dette laget ble makroavslaget funnet.
I åkerteigens N-lige del, i V-kant av lite bergskjær, er til forskjellig tid funnet flint. Området er fulldyrka og det brukes nå som engslått. Flint ble ikke funnet ved registreringen.