Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
R1: Gammetuft. Rund/oval form, 6 m i diameter. Vollbredde 1 m og vollhøyde ca 20-30 cm. Bra markert og godt synlig. Stikk med jordbor påviste ikke trekull. R2. Gammetuft. Rektangulær form, svakt markert, 4 m N-S og 6 m Ø-V. Vollbredde 1 m og vollhøyde 10 cm. Stikk med jordbor påviste trekull 6-10 cm under torva.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røysfelt på et lite høydedrag bestående av mange store røyser. Flere av disse er nyere tid, og påkjørt med hest, men en av de sentrale røysene er større og kan ha vært en gravrøys. Dette støttes av beliggenheten og av nærheten til bosetningsområdet i SØ (reg.nr.101528). Røysen er imidlertid sannsynligvis spor etter rydning. Hele høydedraget består i stor grad av stein, og er trolig et resultat av rydning over lang tid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Området består av om lag 10 røyser, hvorav mange er fra nyere tid og synes å være påkjørt. En av de sentrale røysene kan imidlertid være en gravrøys. Denne måler 5 x 10 meter og er beskåret av en grøft, og det er også påført en del rydningsstein i NØ. Dette antyder at røysen opphavlig har vært mer sirkulær. Det er også påvist en liten grop i toppen i den SV-delen, noe som kan tyde på plyndring. Røysen kan også være resultat av rydning.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft. Rektangulær, 5 m Ø-V og 8,5 m N-S. Vollbredde inntil 1 m og vollhøyde 70-80 cm. Godt markert og godt synlig. Stikk med jordbor påviste trekull i midten av tufta.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær gammetuft, 5 m Ø-V og 8,5 m N-S. Vollbredde inntil 1 m og vollhøyde 70-80 cm. Godt markert og godt synlig.
Helleristing, bilete av eitt lite skip på ei vertikal lita bergflate. Ristinga vender oppover mot garden. Granska 1951 (Egil Bakka). "På en loddrett liten bergflate på en fremskutt bergrabbe like ovenfor den gamle gangstien fra gården ned til sjøen er 1 båt. Flaten med figurene vender mot ØSØ, mot bekken og dyrket mark i bakkene nedenfor husene. Bergarten er skifrig, overflaten er knudret. Kjøllinjen følger gangene i steinen og står derved litt på skrå på flaten" (Mandt Larsen 1972:39). Figuren er grunt hugget med mange små huggemerker (2-3 mm). Kjøllinjen og stavnlinjene er noe dypere hugget enn mannskapsstrekene. Kjøllinjen følger gangene i steinen og står derved litt på skrå på flaten. 2004: Dette feltet, som skal vise en skipsfigur, ble ikke gjenfunnet. Mor til grunneier visste omtrent hvor det skulle befinne seg, men hadde ikke selv vært i stand til å se det på mange år. Hun nevnte at figuren tidligere var risset i, eller på annen måte markert av en Ole Maler. Den gang hadde hun imidlertid ikke vært spesielt interessert, og nå som markeringene var borte kunne hun ikke finne det igjen. Hun viste meg knausene hvor skipet skulle stå, og var bombesikker på at de var de rette. Mannen hennes, som var vokst opp på gården, visste helt nøyaktig hvor på knausene figuren skulle være, men han var for dårlig til beins til å komme seg opp der. Grunneier selv hadde aldri sett figuren. Det var i grunnen bare en av flatene på stedet som helt svarte til beskrivelsen gjengitt hos Mandt Larsen (1972:39). Jeg undersøkte denne ved hjelp av svart plast. Også alle andre flater i nærheten ble saumfart under svart plast. Det hjalp ikke, og etter halvannen time ga jeg opp. For enkelhets skyld gjengis her beskrivelsen jeg arbeidet ut fra: "På en loddrett liten bergflate på en fremskutt bergrabbe like ovenfor den gamle gangstien fra gården ned til sjøen er 1 båt. Lokaliteten kalles "Skori" og ligger ca 15 m S for Børvebekken. Flaten med figurene vender mot ØSØ, mot bekken og dyrket mark i bakkene nedenfor husene. Bergarten er skifrig, overflaten er knudret. Båten er enlinjet med mannskapsstreker. Figuren er grunt hugget med mange små huggemerker (2-3 mm vide). Kjøllinjen og stavnlinjene er noe dypere hugget enn mannskapsstrekene. Kjøllinjen følger gangene i steinen og står derved litt på skrå på flaten" (Mandt Larsen 1972:39).
Beskrivelse fra lokalitet:
1 gravrøys. Den er svært tilgrodd av einer og vanskeleg å døme. Lokaliteten ligg ca. 30 m S for vegen opp til Blessomlie, rett etter ein kjem ut av teigstripa til 26/1.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Omkrins 8x7 m, høgde 0,5 m, grop i midten 0,7 m djup. Fleire bautaliknande steinar rundt, desse kan vere ein del av kantsteinane. Denne røysa vart visst gravd i ei gong på 1920-talet, men vedkomande stoppa på ein stor hellestein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jordfast berg med 9 skålgroper. Det ligg ca. 6 m frå øvre Norheradsveg, på S-sida, ca. 50 m SØ for husa på Fjellheim.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
9 skålgroper på eit jordfast berg, der ca. 2x1 m er oppe i dagen. Berget er skjemma av ein bolt, samt ein telefonstolpe rett ved. Resten av berget er nytta som rydningsrøys.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ein stor, delvis øydelagt gravhaug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jordblanda røys, ca. 8x7 m, høgde 1,5 m. Haugen er delvis øydelagt av graving i nyare tid. Ein del masse fjerna. I midten verkar det å vere tre rekker av stein, som kan minne om ei kisteform. Lokale har påvist metall med detektor i senter av denne.