Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Klart markert grop med markerte voller. Mål: 2,0m x 2,0m. Vollene er opptil 0,3m høye og 1,0m brede. Umiddelbart nord for tuftas hjørne i NØ er det ei mindre grop. Stein i bunnen av gropa, men ikke oppmurte vegger. Mål: Størrelse: 0,7m x 0,7m. Dybde: 0,6m. 3m Ø for denne gropa: Ei tilsvarende grop. Ikke oppmurt. Mål: 0,7m x 0,7m. Dybde: 0,4m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Se beskrivelse for hovedlokalitet.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
På høyeste strandvoll på terrassen: 1. Rundrøys. Markert og ses tydelig i skogen. Består av rundete stein og blokker. Profilen er jevnt avflatet. Krater med oval planform og utstrekning N-S, l 4m, br 2m, dybde 0,3m. I S-endengår krateret over i en gravd grøft. Bevokst med gress, furuog grantrær. D 7m, h 0,6m. 2m Ø for 1.: 2. Rundrøys. Klart markert i V-lige halvdel, forøvrig i ett med terrenget. Røysa er tydelig og har avflatet profil. Søkk i midten. Vegetasjon som 1. D 6m, h 0,3m.
Tre mulige groptufter. Disse fremkommer som svake fordypninger i ur på toppen av en strandvoll mellom 15 og 20 meter over havet. Grunnflate er på ca 4 x 4 meter i plan.
Kontrollregistrert 2014.
Gravhaugen er utgravet og delvis jevnet med jorden. Beskrivelse: Rundhaug, temmelig uklart markert. Diameter 7,5 m, høyde ca 0,5 m. Består av jord og grus. Jordfast blokk i østlig side, lengde 1,65, bredde 0,8 m, orientert NØ-SV. Haugen er utgravet og delvis jevnet med jorden. Forsenkning i midten. Tilgrodd med gress og eikekratt. Gravhaugen ligger ca. 7 m vest for steinsetning 2.
2021: Denne lokaliteten var fyrst registrert av Morten Bertheussen frå Østfold fylkeskommune hausten 2005, i samband med ei reservevassleidning gjennom Sarpsborg og Fredrikstad. Han summerer opp lokaliteten som fylgjande:
«På gården Moum østre (gnr. 622, bnr. 1) i Fredrikstad kommune ble det påvist 14 stolpehull etter forhistoriske bygninger og en udefinert grop. I tillegg ble det funnet et fragment av brent bein i et av stolpehullene. Funnene er fordelt på tre sjakter. En sjakt med et belte av mulig forhistorisk åker ligger sørvest for sjaktene med anleggspor. Sjaktene ligger på et flatt jorde med dyrket mark mellom Roald Amundsensvei og Sarpsborgveien. Anleggsporene og den mulige gammelåkeren vitner om forhistorisk gårdsbosetting, jordbruksaktivitet og annen aktivitet som kanskje kan knyttes til bygdeborgen og de mange gravminnene i området?»
Morten hadde i si tid berre ein avgrensa trase å halde seg til. Då vi suste over området att i september 2021 med heile jordet til rådigheit, hadde eg ei viss tru på at lokaliteten kom til å bli utvida ein del. Dette skjedde ikkje. Alle mine strukturar ligg innanfor lokalitetsavgrensinga frå 2005. Unntaka er A12 og A22, som ligg i vernesona. Eg har likevel utvida lokaliteten littegrann for å ha litt rom å gå på.
Sjølv fann eg til saman 16 stolpehol og 3 groper. Fleire av desse strukturane må vere dei same som Morten fann, men det er uråd å seie eksakt kva for nokon. Morten hadde ikkje dei moglegheitene for nøyaktig innmåling som det vi har i dag. Det er også mogleg at nokre av Morten sine stolpehol ikkje vart funne på vår registrering. Det vi kan slå fast er at Morten si tolking frå 2005 består. Vi har her restar av ein førhistorisk gardsbusetnad.
2005: Det ble etter maskinell sjakting påvist 14 stolpehull, en gammelåker og en udefinert nedgraving. Funn av ett fragment av brent bein i et av stolpehullene. Funnene er fordelt på fire sjakter.
Aktivitetsområde med funn av slått chert (muligens boplasspor). Flere avslag og en flekke av chert samt en bit mulig bearbeidet kvarts. Cherten ligger i et begrenset område på ca 3 x 3 m. Ved den største konsentrasjonen en flekk rødfarget sand, muligens oker.
2026: Kontrollert i september 2024 og geometri endret til å omfatte synlige avslag i morenegrusen. Ligger nok mer under kryplyngen. Funn av avslag av grå chert og kvartsitt, bl.a. en tangespiss.
2005: Søkesjakting, ØFK. På et jorde langs SV-siden av Tunevannet ble det registrert funn i tilsammen 7 sjakter. Funn av flere kulturlag, kokegroper, ildsteder, samt mye tegl og brent bein. Funnområdet dekker et areal på ca 2,8 mål, og tyder på stor aktivitet gjennom flere århundrer. Lagdelingen er til tider kompleks. Stedvis er funnene under mye moderne påført masse, opp til 2,5 m under overflaten. Trolig er mesteparten av funnene knyttet til den posisjonen Tune-området hadde i JA og MA, inkl. vikingtid. 2010: Arkeologisk utgraving foretatt 16.-19.06.2009. En sjaktet en 3,6-4,0 m bred sjakt i 60 m lengde. Det ble påvist 9 strukturer; kokegroper og kullholdige nedgravinger. To av kokegropene ble datert til folkevandringstid og yngre romertid/overgangen til FVT.