Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten utgjør en kokegropslokalitet med to kokegroper fordelt på to ulike søkesjakter. De to funnførende sjaktene ligger med ca. 3 meters mellomrom, og kokegropene ligger henholdsvis 10 og 2 m fra sjaktenes vestlige ende.
Lokaliteten fordeler seg på to ulike søkesjakter, og består av tre overpløyde røyser eller bunnrester etter røyser. Røysene har en usikker funskjon, men nærheten til gravminne id nr 116905 og gravfeltet id nr 116902 gjør det sannsynlig at det dreier seg om overpløyde gravminner. Det ble imidlertid ikke gjort daterende funn på lokaliteten.
Beskrivelse fra lokalitet:
På inngjerdet beitemark under Omland, gnr. 20/53, kant i kant med boligeiendommene på både gnr. 20/34 og 20/38 ligger en gravhaug. Haugen er delvis dekket av nyere tids rydningsstein og karakteriseres først og fremst av en tydelig fotkjede av mellomstor rullestein. Fotkjeden ligger godt nede i torvlaget, er stedvis brutt, men kan følges i største delen av haugens nordlige halvdel. Rydningsteinen gir haugen en uklar avgrensning mot sør. Den totale dm kan imidlertid anslås til ca. 12,5 m. Haugen dekkes ellers av gress og en klynge med små løvtrær. Høyden ligger på ca. 0,8 m, men haugen ligger i svakt hellende, sørvendt terreng og fremstår derfor som høyere mot sør, ca. 1,5 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen er delvis dekket av nyere tids rydningsstein og karakteriseres først og fremst av en tydelig fotkjede av mellomstor rullestein. Fotkjeden ligger godt nede i torvlaget, er stedvis brutt, men kan følges i største delen av haugens nordlige halvdel. Rydningsteinen gir derimot haugen en uklar avgrensning mot sør. Den totale dm kan imidlertid anslås til ca. 12,5 m. Haugen dekkes ellers av gress og en klynge med små løvtrær. Høyden ligger på ca. 0,8 m, men haugen ligger i svakt hellende, sørvendt terreng og fremstår derfor som høyere mot sør, ca. 1,5 m.
Mulig fangstgrop eller gjenbruk av kullgrop. Tiln¿rmet sirkul¿r grop ca 4 m/diam. og 1-1,5 m dyp. Stikk m jordbor viste kull i sentrum samt stein og tre i sider og bunn. Ifølge grunneier Anders Berdal ble gropa gravd under 2 V.K. for fangst av hjort.
1991: Bergkollen faller bratt ned i SØ; i S går terrenget i ett med en S-forliggende bergrygg; i V og i N er hellingen slak. Det er mur eller deler av mur på alle sider av bergkollen. Lengst i SØ ved overgangen fra et bratt parti av SØ-siden og den delen som går i ett med terrenget i S finnes borgens kraftigste mur som kan følges på tvers av bergryggen og videre NV-over og langs kanten av fjellet. L 33m, br 7m på bergryggen, ellers er br 1-4m, h 0,5-2m. Videre N-over er det et parti på ca 17m som virker som om det mangler mur, men også her kan mye stein sees som godt kan være utrast mur. Deretter følger en murrest på ca 5m, br 2,5m, h 0,4m. I N og nærmest Midtoddveien er hellingen slak. Her finnes mye stein, delvis også frostsprengt. Ingen av steinsamlingene har karakter av mur, men pga den slake hellingen må også dette kunne tolkes som utrast mur. Ø-SØ-siden er den bratteste siden av bergkollen. Også her er det mur i et slakt parti. Dette partiet som ligger ca 29m NØ for den kraftige muren på bergryggen måler: L 15m, br ca 2m, h 0,4m. På ingen av murene kan det sees muroppbygning, og det er uråd å si om det dreier seg om tørrmurer eller om murer som har vært jord- og steinblandet. Murene er bygget av mellomstor bruddstein og har i dag et utrast preg. Det indre borgplatået er NØ-hellende, kupert. For beliggenhet: Se CO 046-5-2, CO 047-5-4. Utsnitt 1 R01. Bygdeborgen ble oppdaget av Steinar Karlsen i Oslo Oppmålingsvesen som igjen varslet fylkesarkeolog.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på et bergfremspring, lokalisert sentralt på en større ås. Fremspringet er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.1). Borgen av avgrenset av bratt skråning i N, S og Ø, og det er samme høydeforskjell i SV-del,. Her går det en smal sadelrygg over til en annen terrasse. Muren avgrenser platået i SV (enk.2) og S (enk.3). Lokaliteten er skjermet av høyere kolle i V. Det går en grusvei ved foten av anlegget i N og Ø, og en sti går gjennom borgen, orientert NØ/SV. Høyeste punkt er 223 moh, og det laveste punkt er 190 moh i S, N og Ø-del. Laveste punkt i V er 220 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 33 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 44 m.
Sirkulær formet med tydelig utspredning av oppspadde masser spredt utover rundt hele gropen. Gropen er delvis fylt igjen og/eller gjenrast. Rektangulær formet nedgraving som måler 1,4 m (nord-syd) x 1,25 m, ca. 0,40 m dyp. Total utstrekning 3,8 m (nord-syd)x 4,3 m. Stikkbor indikerer en dybde på ytterligere 0,7-0,8 m med sammenrast og/eller gjenfylt sandmasser.
Måler 4,5 x 3,5 m i ytre diameter. Dybde 0,2-0,50 m. Kan være delvis gjenfylt med stein. Tydeligst voll mot sør-vest-nordlig retninger, kullgropa er noe utydelig i terrenget.