Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
2 sikre og ca 3 usikre skålgroper. Feltet ligger ca 31 m sør for turvei, 2 - 5 m N og V for et område hvor berg er brutt, i den SV delen av vestvendt helling.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rund/oval røys, ca 3 m diameter og ca 0,3 m høy. Store steiner (ca 25 - 50 cm tverrmål). Ligger akkurat ved knekk i terrenget, inntil sørvestkanten av sti opp til Ekeberg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund/oval røys, ca 3 m diameter og ca 0,3 m høy. Store steiner (ca 25 - 50 cm tverrmål). Ligger akkurat ved knekk i terrenget, inntil søtvestkanten av sti opp til Ekeberg.
I Ø-siden av skaret hvor dette begynner å helle nedover og S-over mot vannet finnes en liten, loddrett hammer. Under denne ligger en heller som skråner jevnt fra dråpefallet mot bunnen. Bakken under helleren er flat og omgitt av en lav mur lagt opp av grov bruddstein i 2-3 omfar. Muren går langs dråpefallet i retning N-S og svinger inn mot bergfoten i S. Åpning fra N. Den er muligens noe nedrast langs siden da enkelte stein ligger langs dens ytterside. I S-lige tverrvegg er den tydelig utrast i ca 0,5m bredde. Murens l 7m, br fra bergveggen 2,5m. t 0,5m, st.h. 0,5m. I flg. Arne Stuestøl kan dette ha vært et bogastelle (Jfr.: "Litteratur"). Dette skaret er et kjent elgtrekk, men det er ingen tradisjon om muren skal ha vært brukt som bogastelle. Lokalt mener man dette rommet er blitt brukt til kve for bufe. Inngjerding i forbindelse med klipping av sauer eller samleplass for kalver (Jfr. navnet). I N kant av den lodrette veggen i helleren er det hugd inn et kors. Dette kan såvidt skimtes, men er meget sterkt forvitret. Opplyst v/ og påvist av Elias Høyland og Harald Høyland, begge 4480 Kvinesdal.
Det undersøkte området ligger sør for tunet på Gjønnes gård. Området har i de siste fire årene blitt brukt til produksjon av ferdiggress, men har blitt brukt til tradisjonellt jordbruk før dette. Store deler av jordet sør for gården ble bakkeplanert på 1960-tallet, men et lite område rett sør for hagen til våningshuset er urørt. Her ble det funnet bosetningsspor i form av kokegroper, stolpehull og nedgravninger. Kulturminnelokaliteten er frigitt av Riksantikvaren uten vilkår om arkeologisk utgravning (vedtak datert 26.06.2014)
Innenfor lokaliteten er det observert fem ringer fra fem utpløyde gravhauger og minst to hus. Lokaliteten er digitalisert manuelt utfra flyfoto L 2995:7. Lokaliteten omfatter tre hustufter som tidligere lå inn under id. 75378, registrert av K. Ottersen, L. Resi og ... 12.09.1972. Gårdsanlegget tegner seg som såkalte crop marks som kom til syne ved flyfotografering. Crop marks er vegetasjonsmerker som tegner seg som en negativ gjengivelse av tidligere tiders aktivitet. Nedgravinger i undergrunnen viser seg som områder med høyere vekst enn der det ikke er foretatt slike inngrep. De strukturer som fremkom var 4 ringer og 1 langoval form. Etter en arkeologisk utgraving av den langovale og en av de runde formene ble begge tolket som hustufter. Området med crop marks ligger like S for gravrøysa og mellom denne og veien til skolen. Registrering ved flyfotografering. Nr O.4.
Røysa var overvokst med lyng og mose, men med noe stein synlig i dagen i røysenes sørlige del. Rundaktig i formen, ca fem meter i diameter. Ligger tett i tett med annen røys, ca 2m i mellom.