Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokalitet 8 er en heller, mer presist en kampestein som hviler på to flater med skrånende berg og således skaper en liten flate under på 2,5m2. På det høyeste er det 70-80cm under taket.
Avgrensinga av planområdet i sør-sørvest følger et åpent område hvor det er gravd ned vannledning eller lignende. I skjæringa etter gravinga ble det påvist slagg. Stikking videre innover i planområdet viste at slagget strakk seg et stykke nordøst. I området var det også en del groper og mulige malmkonsentrasjoner. Ikke noe av slagget hadde rennestruktur. Slagget som ble funnet og gropene inne på selve anlegget kan tyde på at jernvinna er av eldre jernalders type. Store deler av anlegget kan fortsatt være bevart, selv om deler er kuttet av moderne graving.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderbuplass. Registrert i 2005, men ytterlegare undersøkt/avgrensa av Hordaland i 2009 i samband med endring av reguleringsplan.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ved den utvida registreringa 10.06.2009 vart det mellom anna funne ein flateretusjert pilspiss i flint utan tange men med mothakar.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg på ei naturleg avgrensa flate nordaust i Kjeksevika. Truleg har utstrekninga vore om lag 10x15 m (15x20m). På lokaliteten er det mykje påførde massar, skifersubb og stein. Under er det gråbrun silt/sand med skifrig stein, det var ei lita linse med gråsvart trekolhaldig silt/sand. Øvst er det om lag 20- 25 cm torv. Deler av lokaliteten kan ha intakt stratigrafi, men det er omfattande skadar då ein del masse er fjerna og erstatta med skifersubb og stein. Dei fleste funna vart gjort i ein jordhaug på ein kant ned mot vegen/sjøen. Funnmaterialet antyder tidlegneolittisk datering.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Buplass frå steinalder på ei naturleg avgrensa flate, no diverre noko øydelagt. Tidlegneolittisk funnmateriale om ein ser bort frå økseeggen av grønnstein som også indikerer bruk i seinmesolittikum.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jordhaug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stein - og jordhaug liggende på en åsrygg. Ved prøvestikk med jordbor kjentes steiner under jordlaget og det stakk opp steiner på den ene siden av haugen. Det lå en stor flat stein over som dannet et lokk, denne var dekket av torv. En mindre stein lå oppe på lokket. Lokaliteten ligger i nærheten av 4 gåetie-sijjieh - gammetufter. Haugen ble funnet i forbindelse med registrering i området.
Kloss i og Ø for S-gående skogsvei, kloss i og N for avtorvet område i kraftledningsgaten: Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av grus. Krater, orientert Ø-V, 2x1,5x0,4m. Haugen er bevokst med grantrær, gress og mose. D 6m, h 1m. I området er det en rekke hauglignende formasjoner.
Middelalderveifar mellom Vestby Prestegård og Nordli gård (gårds-og bruksnr. 6/3). Veien har over lengre tid blitt brukt som kjørevei for motorisert kjøretøy, og har blitt noe utbedret(blandt annet er den gruslagt)opp gjennom tiden. Veien bærer stedvis preg av eldre slitasje av terrenget.Fra Prestegården går veien gjennom dyrket mark i slak nordvestlig helling, uten betydelige tegn til uthuling av terrenget. Dybden av veien er her maksimalt 40 cm. På det laveste punktet i terrendet krysser veien en bekk før den svinger mot nord. Det er ingen tydlig brolegning over bekken (som i dag går i rør), men det ble observert endel stein på østsiden, nede i vannet. I svingen mot Nordli skjærer veien seg inn i det skrånenede åkerlandskapet, og er oppbygget i ytterkant mot øst. I veiløpet er det to spor som er gruslagt, og innimellom er det spor etter steinlegging. Bredden på veien er ganske jevn, og stort sett måler den 3,2 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Njuana - tange - som har vært brukt i forbindelse med kalrmerking fra langt tilbake. Tangen ble senest brukt da Bengt og Jonar Jåma og John Stenfjell var barn. Det har ikke vært brukt strievev her. Bengt minnes en gang da Olga Eliasen, datter av Malena Torkildsen, satt og passet på spissen av tangen. De som eide rein her da var Bengt Jåma senior, John Martin Stenfjell og John Eliasen.