Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gropastein. Granska 1951 (Per Fett). Steinen er av laus kvartsskifer, og noko vitra. Ristingsflata hallar mot O, har 60 groper i fleire grupper, til dels ein stad ordna i parallelle rekkjer, og nær sørkanten står 6 groper i ring omkring ei 7de. Mandt 1972 nr. III.
"Storesteinen", stein med ti groper. Granska 1954 (Egil Bakka). Mandt 1972 nr. V. Adriansen 1996: Stor stein (ca 600 x 400 x 350 cm) med sju sikre groper. I tillegg finnes en rekke naturlige groper på steinen.
Ligger i utmark på en svakt skrånende voll med mange store og små steiner. Brukes delvis som beite? Området er i ferd med å gro igjen med brake (einer).
"Klepp er ein gamal stølsvoll, nedlagt lenge før manns minne og skriven bokstav"... "Inne på flata på Klepp, der den steinfulle skråninga byurjar, er over eit snes gamle selstufter, nedsigne og overvaksne murar etter små hytter, 2 meter i kvar kant. Sume er lagde inn til store jordfaste steinar" (Bakka 1955)
Groper. Granska 1955 (Egil Bakka). Øvst er ein sentrert ring og tjuge groper. Bilete: Mandt 1972 pl. 45b. 2004: Bergknaus som stikker opp av torven. Skålgroper og en ring hogget inn i øvre del av knausen. En av gropene ligger på en egen flate i nordøst, atskilt fra de andre av et lite søkk. Det som antagelig er en rydningsrøys ligger oppå berget og helt inn mot figurene. Noen av skålgropene er litt tvilsomme, men flere er store, jevne og dype, spesielt den i midten av ringfiguren.
Et prøvestikk med spade i myr. Stratigrafi i prøvestikket (39 x 43 cm): 0-50 cm myr, 50-51 cm kullstripe i humus/myr, 51-55 cm humus/myr, 55-63 cm sterkt kullblandet sand med innhold av skjørbrent stein, 63-70 cm steril (rød)grus. Boplassflaten er naturlig avgrenset av berglende/høydedrag - ikke oppmålt, men fremgår klart av fotodokumentasjonen. Høyden over havet og skjørbrent stein/kull uten andre funn indikerer at lokaliteten trolig skriver seg fra tidlig metalltid (sein steinbrukende tid).
Fk. 21/1 = Gropastein. Ni groper. Fk. 21/2 = Gropastein, ligg 50 m NO for fk. 21/1. Tre groper. Fk. 21/3 = Gropastein, ligg 16 m S for fk. 21/2. Tre groper. Fk. 21/1-3 granska 1955 (Egil Bakka). Mandt 1972 nr. XX - XXII.
I skogbrynet tett inntil NØ-SV-løpende dike, som skiller mellom skogen i N og dyrket mark i S: Rundrøys, markert med fotkjede av bruddstein i Ø og i N. Lett synlig. Bruddstein og nevestore stein påkastet i senere tid, virker ellers urørt. Bevokst med gran, rogn, busker og noe gress. D 9,0m, h i N 0,5m, h i S (fra diket) 1,4m.
Helleristing. Ei horisontal, tolleg rund og tjukk helle av kvartsitt med 40-50 fotsåler. Granska 1951 (Per Fett) og 1954 (Egil Bakka). Bilete: Mandt 1972 pl. 46, 47a. 2004: Flat, middels stor stein som ligger midt i stien. Stien er imidlertid ganske tilgrodd, og både den og steinen kan være vanskelige (umulige!) å finne om en ikke vet helt hvor en skal gå. Flaten er full av fotsåler, både i par og enkeltstående. Større tetthet og mer overhugging i nordvestre halvdel av steinen. 2 kvartsårer; den ene ca 2 mm bred og den andre opp mot 1 cm bred, skjærer over flaten i SV-NØ-retning. De aller fleste fotsålene er risset slik at de står på tvers av stiens retning. Mange hoggemerker og linjer er svært tydelige, især under svart plast. Likevel ikke lett å definere alle fotsålene. Dels skyldes dette mose og gress som har vokst innover kantene av steinen, og som delvis skjuler enkelte figurer. Videre er det flere partier med prikkhugging hvor det ikke er lett å se hvilke hoggemerker som "hører sammen" - det vil si at det er uvisst hvorvidt de danner en linje, og i så fall hvilke linjer som utgjør de "rette" tolkningene. Antagelig er det en del overhugging på flaten, men alle figurene ser ut til å være utført i samme stil. Det er altså lite sannsynlig at det er store tidsforskjeller mellom de sålene som er hugget først og sist.