Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfelt, bestående av minst 7 gravrøyser i randvegetasjon omkring åker. Flere røyser og åkerholmer i området kan være gravminner, men de fleste er mer uregelmessige og består av små stein. Beliggenheten peker i retning av yngre rydningsrøyser. Et steingjerde strekker seg vestover fra gravfeltets vestre side.
Hulvei som går fra den husmannsplassen Dammen ca 600 m S mot jordekanten på Hvitsten 36/1. Noe av veien er i dag brukt som sti. Stedvis er hulveien svært tydelig.
Nåværende kirke, påbegynt i 1657, står trolig rett nord for og inntill tuften etter middelalderkirken. Kirkegårdsgraveren har ved flere anledninger observert større steiner i dette området av kirkegården, og under stien nærmest kirkens sørvegg sågar steiner han mener er rester av en syllmur. Utover dette er kirkegården omtrent fri for stein. Kirkegården ligger under og syd for dagens kirke. Det middelalderske kirkegårdsområdet er i bruk til gravelgging(2005).
Dagens kirke bygd 1657 står på (gnr. 31) Prestegården hvis opprinnelige navn er Svarstad (NG 368). Den erstattet en kirke som trolig ble reist etter en brann i 1392, og samtlige kirker ser ut til å være bygd på samme sted (Brendalsmo 1990:55). Nåværende kirke, påbegynt i 1657, står trolig rett nord for og inntill tuften etter middelalderkirken. Kirkegårdsgraveren har ved flere anledninger observert større steiner i dette området av kirkegården, og under stien nærmest kirkens sørvegg sågar steiner han mener er rester av en syllmur.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Låavth-gåetie-sijjie - teltplass - på tørr bakke. I ildstedet er det kullrester og steiner som er brent i stykker. Over ildstedet et 10 cm tykt torvlag. I nærheten av ildstedet lå en jernspiss til en skistav(skaavvoe-klaahka). Informanten Bengt Jåma fant boplassen. Evald Stenfjell var også med da de fant jernspissen. 50 m mot nord ligger en gaaltije - kallkilde.
10 rundhauger og 2 langhauger. Rundhaugene: d 12-18m, langhaugene l 15m, br 5m, h 1,5m. Flere av haugene bærer spor etter tidligere gravninger. I en av haugene ligger et synlig gravkammet. H. Gjessing undersøkte 3 av haugene i 1917.