Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Giedtie-aevjie - gammel gjerdeplass - på en flate på en bakkerygg. Stedet er frodig bevokst med gress og urter og det vokser enkelte store bjørker her. Navnet Finnkrulia vitner om at det har vært et reingjerde her. Dette er det eneste stedet som går å bruke til gjerde. Her er fint kalvingsland da det blir tidlig bart om våren. Lokaliteten må sees i sammenheng med lokalitetene 117729 og 117729.
Oppå sandryggen der denne begynner å skråne mot S: Kullgrop. Rund med voll. En trestubbe står igjen i Ø-sida av gropa. Gressbevokst. D 1,9m, dybde 0,35m. 1997: Ca 5m NØ for kullgropa ble det påvist en liten "sidegrop", d 1,3m, dybde 0,4m. De to gropene bør oppfattes som ett kulturminne.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - etter gamme som har tilhørt Malena Torkelsen (1871 - 1954) og Elias Torkelsen (1871 - 1914). De bodde her da Anna Stenfjell flyttet hit sammen med sine foreldre ca. 1906. Det går i dag en sti rett over ildstedet. Båassjoe - plassen innerst i gamma - har vært i sør - sørvest. Gamma var stor, ca. 2,8 m fra kanten av ildstedet til steinene for reisverket, dva. ca. 6 m i diameter. Det er flere gammer etter familien Torkelsen i området, lokalitetene 117851 og 117849.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - etter gamme som har tilhørt John Johnsen Stenfjell (1889 - 1920). Han bosatte seg her da han kom til Såaloegorre ca. 1906. Det er fortalt at han først bodde ved Aallijejohke. Denne gammen ble da bygd en gang mellom 1906 og 1919. Tuften ligger midt i stien som Jonar Jåma m. familie bruker når de går til sine hus. Her er det så store bjørker i dag at det er en tykk skog. Bengt jåma sitt hus ligger ca. 300 m sørvest for gammetuften. Ildstedet ligger under tykt moselag. Steinene for reisverket er halvt gjenvokste. Tuften er 4 m i diameter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kallkilde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gaaltije - kallkilde - som kalles "Ovtjedega-gaaltije". Det fortelles at Anders Nursfjell kalt "Ovtjedega" brukte denne kallkilden. Den ligger i en forholdsvis tørr bakke mellom store steiner. Det er fint og kaldt drikkevann her og den brukes også i dag når folk går til og fra merkegjerdet eller reparerer beitehagen. Informantene har hørt om kilden av sine foreldre.
Borene - melkegrop - på en nokså høy og tørr sandbakke som blir tidlig bar om våren. Gropa er 0,9 x 0,56 m og 0,45 m dyp. En flat stein ligger et stykke fra gropa. Ellers er det ingen synlige spor etter dekkmaterialer. Sør for bakken går Presteveien Snåsa - Lierne. Denne benyttes av Stenfjell- og Jåma-familiene til og fra merkegjerdet som ligger på den andre siden av Stoerre-johke.
Hulveien strekker seg langs østsiden av en kolle og er bevokst med granskog og enkelte løvtrær. Den er ca. 50 meter lang, 1-2 meter bred og 0,2-0,3 meter dyp. Hulveien er orientert nord - sør og svinger litt mot vest lengst i sør.
26m Ø for Vesleåne ligger den V-ligste ytterkant av en: Slagghaug. Oval, Ø-V-orientert. Formen er noe avskåret i N og NØ hvor haugen er lavest og skråner slakt over i det omkringliggende terrenget. Jordsmonnet er hovedsakelig iblanda tappeslagg, men i den V-lige skråningen stikker noen store blokker med slagg, muligens gropslagg, opp i dagen. Blokkene ligger godt nede i jorda. I toppen av haugen er to grevlinghull og omrotet masse er dratt ut og ligger i dagen. Slagghaugen er bevokst med fjellbjørk og einer. Slagghaugen måler N-S 21m, Ø-V 27m, h ca 3m i S, ca 4m i V og 0,5m i N. På NØ-del av toppen på slagghaugen: Kullgrop 1. Rund. Omrotet og ujevn bunnflate. Grevlinghull i gropa. D 4,4m, dybde 0,8m. På toppen av SV-hellende skråning ca 5m Ø for bekken og 28m NV for grop 1: Kullgrop 2. Rund. Gropa inneholder tappeslagg og enkelte kullbiter. Bevokst med gress. D 1,7m, dybde 0,4m.