Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Hallvordhula. hovedrom 6x3 m, indre rom 2x3 m. staahoyde I deler av hovedrom. mye moderne soppel, jordbor viser kulllholdiglag under 15 cm jord. svart gjengrod aapning. god sikt over kaarvaag og
Registrering august/september 2021: Hula er 9 meter lang og er på det breieste 3,75 m. 1,5 meter av denne bredden ligger imidlertid under en svært lav vegg, den fremkommelige bredden vil derfor være litt over 2 meter. Det er ståhøyde i deler av hovedrommet som måler rundt 1.5-1.80 m. Hula ligger i svært tett granskog og er derfor noe vanskelig å måle inn. Det ble ikke oppnådd godt signal i felt. Hula er derfor lagt inn etter funn i skyggerelieff (lidar) og omtrentlig orientering i terrenget. Det ble hugget noe skog av Averøy kommune for å gjøre stien og hula mer tilgjengelig og synlig.
I forbindelse med registreringa ble det gravd et prøvestikk rundt 4 m inn i hula. Det ble funnet et kullholdig lag på mellom 10-20 cm dybde. Dette er sendt inn til datering. Resultatet kommer.
Steinalderlokalitet beliggende omtrent midt i slakt, delvis oppdyrket dalføre med utløp i sjøen mot NØ. Påvist med 23 prøvestikk, hvorav 14 funnførende med tilslått flint. Sandholdig undergrun.
Firkanta steinblokk som minner om et alter. Et moderne grensemerke står i steinblokka. Det er endestav for fire garder. Ridevegen som var postveg, går like forbi.
Vegetasjonsmerker. På sørsiden av veien er det på flyfoto synlige rester etter minst 6 fjernede gravhauger. Disse ligger i dyrket mark, og er synlige som sirkulære fotgrøfter. Fotgrøftene ligger spredt i hele området, hvor den største har en diameter på anslagsvis 12-15 m. Denne haugen er muligens den som er beskrevet under ID 49166, og som ble fjernet før 1930. 2 mulige paralelle veggrøfter er også synlig S i området, alternativ rester etter langhaug.