Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundrøys. Klart markert nokså godt synlig. Et par einerbusker i røysen, ellers ligger steinen bar. Sirkelformet oppbygning i midten. en del omrotet. D. ca 9 m, h. ca 1 m.
Rundrøys. Til dels klart markert, nokså godt synlig. Kledd med litt gras og einer, ellers ligger steinen bar. Avflatet og omrotet. D. ca 8 m, h. ca 0,6 m.
Rundrøys. Sterkt omrotet. Uklart markert, nok-godt synlig. Gresskledd her og der, ellers ligger steinen bar. Berget stikker opp omkring. Varde bygget i NV. Omtrentlig D. ca 10 m h, ca 1 m.
Hustuft. Orientert NV-SØ. Bare deler av NØ langvegg ligger igjen. Resten er dyrket bort eller brakt til steingard. Den er helt overvokst av ormegress, med en del synlige steiner. L. ca 10 m, resten ligger under ny steingard. Br. ca 1 m, h. 0,3-0,5 m. En bergskrent er benyttet som SØ kortvegg. Tuftens V hjørne endte i en stor stein på dyrket mark. Opprinnelig l. ca 18 m fordelt på to rom.
6 flintavslag Aksj. 1981/59, derav nokre med bruksspor, plukka opp på eit ca 3 m langt stykke i vasskanten. Stranda består av små rullestein og sand ytterst. Torvmyra går like ned til stranda. Lokaliteten ligg på eit ne nes på N-sida av ei lita vik. H. o.h. 454 m.
Feltet består av ca 70 røyser, hvorav ca 5 avlange,resten runde. Dei er spredt jamnt over heile feltet. Dei fleste er klart markert, men lite synlege. Delvis graskledde, mange er også tilgrodd med mikkelsberlyng, i skogen er dei dekka av bar og på fleire står det gran eller furu. Ei vekslande mengd stein syner.Minst 10 av røysene må vera graver. Dei fleste av desse er omrota, nokre er også tilført nyare rydningsstein. D. 6-11 m, h.0,5-1,0 m.Dei fleste andre er nok rydningar, dette gjeld og dei avlange røysene. Nokre røyser er truleg frå nyare tid. D. 3-6 m, l.4-18 m, br. 1,5-4m, h.0,2-0,7 m. I området er tydelege spor etter rydding og åker, truleg fra nyare tid.
Gårdsanlegget består av 1 hustuft (usikker), 2 gravrøyser og minst 90 rydningsrøyser.Tuften ligger i feltets SØ-del. Usikker. Orientert NNV-SSØ. Svært uklart markert lite synlig. Kledd med lyng og blåbærlauv. Mange syn-lige store steiner. Svakt hellende mot NNV. Veggene er vanskelige å skille fra terrenget omkring. L. ca 22 m, br. ca 6 m.SV for tuften ligger en uryddig og ubestemmelig steinlegning, 5,5x5m. To rundrøyser ligger midt i feltet. Klart markert lite synlige. Kledd med lyng rundt kanten med mye synlig stein. Utgravde krater i midten. I røysen lengst i Ø står en kantsatt helle. L. 2 m, br. 0,7 m, tykk 0,3 m. Synlig fotkjede omkring. D. ca 11 og 7 m, h. ca1,2 og 0,8 m.Rydningsrøysene er spredt over hele området. Vekslende markert lite synlige. Kledd med lyng og blåbærlauv. Mye synlig stein. De fleste er runde, noen ovale. Mange er bygd omkring jordfaste steiner. Et par har krater i midten. D. og l. 2-6 m, h. 0,2-0,5 m. Flere av dem kan være gravrøyser. Lengst i V ligger en stor steinblokk som danner en liten åpen heller mot Ø. Et prøvestikk ble tatt her av P. Rolfsen mai 1963, og et flintstykke ble funnet.
Gardsanlegg. Anlegget består av 1 hustuft og minst 12 rydningsrøyser.Tufta ligg lengst i SSV, orientert ANA-VSV. Nokså klart markert, mindre godt synleg. Delvis graskledd, ein del stein syner i veggene som er ca 1,3 m br. og ca 0,5 m h. V-gavl ligg inntil ein stor nokså låg stein. Det samme gjer NA-hjørna. Delt i 2 rom, det i A måler 2,2x3,0 m, og det i V som ligg noko lågare måler 4x3 m. Tufta er utgravd v/Jan Petersen. L. ca 10 m, br. ca 5,5 m.N og NA for tufta er eit rydda område omkransa av minst 12 ryndnings-røyser av vekslande form, frå runde til avlange og kantete. Dei fleste klart markert, men mindre godt synlege. Mest utan vegetasjon. Ofte ligg dei på eller mellom større steinar. Utstrekning 1-7 m, men dei fleste omkring 4 m. H. 0,30-0,60 m
Heller. Godt synlig fra SV. Den er innvendig orientert NNV-SSØ. Åpning mot SV i S-del. Den er dannet av en utrast steinblokk som innerst hviler på berget samt en masse større og mindre steiner, ytterst på to store steinblokker. Den er nærmest delt i to rom. Et stort mot N, den egentlige helleren, og et mindre og lavere mot Ø. Mellom dem ligger en stein ca 0,7x0,7 m. Rommet i N har jevnt, flatt golv hvor det ligger en del små heller. I Ø-rommet er gulvetdekket av mindre steinblokker. Taket skrår jevnt nedover fra åpningen mot N i N-rommet. I N og NV er åpningene murt igjen. Taket i Ø-rommet er tilnærmet flatt. Utgangen er orientert NNØ-SSV, og går mellom de to store steinene. Br.ca 70 cm. L. fra tak-dryppet og ut ca 2 m. En mur ved SØ-siden av utgangen under takdryppet ser ut til å være ny. SSØ-vegg i Ø-rommet er delvis murt igjen. L. ØSØ-VNV ca 2,5 m, br. ca 1,5 m, h. under taket ca 0,7 m. I N-rommet: L.ca 4,7 m, br. i N ca 1,5 m, ved utgangen ca 2,3 m. H. i N ca 0,7 m, ved utgangen ca 1,3 m.
Nesten fjernet rundrøys. Ca 0,5-1 meters høyde av bunnlaget er igjen. Den er klart markert men lite synlig. Gras-kledd med enkelte synlige stein langs kanten. Jordfast stein i NNV- del. El-stolpe N for røysen. Idag errøysen avflatet på toppen. Steinen er brukt i steingarder. D. 12 m, h. ca 1 m.