Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengast i SV:1. Rektangulær steinlegning, orientert NØ-SV. Vekslende markert, lite synlig . Tett bevokst med eik, kratt og mose. En god del synlig stein, mye omrotet. L. 8 m, br. 3 m, største h. 0,5 m.2 m NØ for 1:2. rektangulær steinlegning, orientert NV-SØ. Nokså klart markert, lite synlig. Kledd med mose, gress, kratt og eik. En god del synlige stein. NV-del nokså plan, ellers omrotet. L. 9 m, br.4 m, h.0,5 m.Iflg. O. Espedal skulle det Ø for disse være 1 muligens 2 steinlegninger 7 x 4 m, h. 0,2-0,4 m. Området her er nå så omrotet at det ikke er mulig å se noe til disse.Merknad 7.7.81 Området er ikkje mindre overgrodd. Ein kan ennå sjå 1 og 2, dei som låg lenger A kan ein berre ana på noko synlege stein her og der. O.Espedal.
Bautastein. reist av Karmøy kommune 16.7.65. Orientert N-S, naturdannet og tverr i toppen. Et stykke på S siden av toppen er borte. Den er støpt fast på fjell. Nåværende h. 2,5 m, br. 0,45 m, tykkelse 0,3 m.Steinen har tidligere ligget horisontalt på S siden av en bekk ca. 80 m SSØ for vånningshuset på 61/7, der den har tjent som fundament for vassrenne til kvernhus .
Rundhaug. Vekslende markert, lite synlig. Gresskledd med en del synlige, til dels store stein. Fotkjede synlig i SV og Ø. Omrotet. D. ca. 7 m, h. ca. 0,7 m
Tidlegare skildring av feltet passa ikkje med enkeltminna som var i askeladden. Skildring oppdatert og enkeltminne tilpassa Neumanns skildringar. Kartfesting etter georeferert kart av Neumann i Urda 1842.
Tidlegare skildring av feltet:
Lengst i NØ:1. Nausttuft. Orientert Ø-V. Vekslende markert, lite synlig. gresskledd med noen få synlige steiner. Ligger flatt i terrenget. S-langvegg er best bevart. I denne ligger også to store steiner ellers består veggene av en jordvoll med en del synlige småstein. NØ-hjørnet er utgravd av bekken. N-langvegg er mye ødelagt. Noe nedsenket langs midten. kjerreveien går forbi åpningen. Veggens br. 1,5 - 2 m, h. opptil 0,7 m. L. ca. 30 m, br. 7-8 m.Ca. 23 m Ø for åpningen over S-langvegg og 4 m inn i tuften:2. Rund forhøyning. Nokså klart markert, lite synlig. Alt på S siden av langveggen er dyrket bort. D. ca. 8 m, h. ca. 0,2 m.Ca. 28 m V for 1:3. Trekantet steinlegning. Mesteparten er fjernet. Uklart markert. Lite synlig. gresskledd. I dag ingen synlige steiner. Armene må ha vært orientert N,SV og SØ. I N og SV hjørnet står bautasteiner med flatsiden vendt mot trekantens sentrum. Den tredje må ha stått inntil kjerreveien. Mål: den i N; h. 1,25 m, br. 0,55 m, tykkelse 0,3-0,3 m, Den i SV; h. 0,9 m, br. 0,55 m, tykkelse 0,15 m. Markavei orientert Ø-V går over S del. Avstand mellom bautasteinene 12 m.3 m N for 1 har det ligget:4. trekanta steinlegning med sider ca. 12 m. I VSV kant stod en spiss stein, ca. 0,3 m h. I NØ en lignende (Neumann nr. 12)S for 1:5.Trekanta steinlegning, sider ca. 11 m. I Ø spiss stod en stein, h. ca. 1,2 m (Neumann nr. 7 og 8)SØ for 2:7-8. Tre rundhauger. I den ene et gravkammer, or. NV-SØ ca- 3,6 x 1,2 m. 3 dekkheller på 1,2 m2.I N kant lå :9. En bauta l. 3,2 m.På den andre lå :10. En bauta, l. 1,8 m, br. 0,6 m D. 9-12 m.Og:11-12. En bauta omgitt av en rund steinlegning, d. ca. 11 m.( Neumann nr. 1,2,3,4)Ø for 1 lå to steiner l. ca. 1,2 m
Ny skildring (kulturminnesøk):
Gravfeltet blei først skildra av biskop Jacob Neumann i 1842, då han var på besøk hjå presten på Falnes i Skudeneshavn. Allereie på den tida var mykje av feltet fjerna, men det som var att vitna om kor mykje som hadde stått her i tidlegare tider. Det Jacob Neumann fann var fleire steinringar med bautastein i midten (65525-3, -4 og -11), tre trekanta stjerneforma røyser (65525-8, -12 og -13) med bautasteinar bevart i somme av dei, ein større gravhaug med plyndra gravkammer (65525-1) og to mindre gravhaugar (65525-2 og -3). Det var og funne antydingar til «skipshaugar» (65525-9 og -10) og ei nausttuft (65525-15). I alt var det heile 12 bautasteinar på feltet, og truleg var dei fleste knytt til steinringane og røysene.
Basert på eit karta teikna av Jacob Neumann veit vi den omtrentlege utforminga på gravfeltet slik han tolka det i artikkelen «Oldtidsminder paa Karmøen» i 1842. Sett i lys av dagens kunnskap er hans funn og tolkingar veldig haldbare.
I dag er mesteparten fjerna. Att ligg berre båtnaustet (65525-15), to bautasteinar (65525-5 og -6) i restane etter det som ein gong var ei stjerneforma gravrøys (65525-13), samt to velta bautasteinar (65525-16 og -17) som ligg i gjerdet langs vegen. Dei sistnemnte bautaene kan være restane etter bautaene som stod om lag 8 meter lenger aust (65525- 9 og-10). Det står fleire bautasteinar i gjerdet aust på marka, somme av dei har ikkje spor etter spaltehol. Det mogleg at nokre av desse tidlegare var del av gravfeltet som no er fjerna.
Namnet «Skjoldmøyene» kjem frå eit sagn om at det ein gong budde to kongar i bygdene Avaldsnes og Ferkingstad; sjøkongane Augvald og Ferking. Dei to kongane kjempa fleire slag mot kvarandre. Ferking vant det siste slaget. Der Augvald falt saman med døtrene sine (skjoldmøyene). Soger endrar seg i form og innhald over tid. Men ein kan merke seg at leddet «thegn» i norrønt «Farthegn-stadir» indikerer ein militær eller religiøs leiartittel. «Farthegn» er kjent frå vikingtidas England og tyder «ein vidfaren thegn».
Kartfesting og skildring basert på skildringa av Biskop Jacob Neumann i Urda (1842, Andet Bind) s. 214-218 og kart «Skizzer over Oldtisminnene paa Ferkingstad (Tab. 1.)».
På dyrka mark om lag 5 m N for det nybygde huset til L. Vinningsland ligger en gravhaug 15 m i d. og nesten 1, 5 m h. Den kalles Haugen og er litt forstyrret i midten hvor masse i seinere tid er påkjørt. En stor del av haugen er graskledd og haugfyllen består av kult og løftestein samt bevokst med flere trær. Haugen er bra bevart.
2. Gravhaugen ligger på en høyde 40 m nord for hovedhuset til Arthur Gåsland under grensegjerdet med han. Den kalles Haugen og er 12 m. i diameter og om lag 1,5 m. høg med et dypt krater i midten hvor mye ris er samlet. Haugfyllen består av kult samt endel løftestein. Haugen ligger i hønsegården hos Leif Værsland og på dyrka mark hos Arthur Værsland.