Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en liten N-S gående forhøyning ligger 2 rundhauger bygget av jord og stein. Nordligst og 25 m S for rasteplass ved Rv. 13: 1. Rundhaug. Godt synlig, men dårlig markert i terrenget. Gresskledd. I midten endel stein synlig, uten særlig jordfylling. Trolig gjenfyltkrater. D. 1,5 m. I S kant synlig steinrenne som kan være fotkjede. D. 7,5 m, h. 0,5 m. 0,5 m S for 1: 2. Do, men mindre synlig i terrenget. Gresskledd. Urørt. Enkelte stein stikker fram. D. 5 m, h. 0,3-0,4 m.
Lengst i SØ: 1. Rundhaug bygget av jord og stein. I midten et krater. D. 5 m, nå gjenfylt med rydningsstein. I SØ kant noe av periferien fjernet ved oppsetning av en lysmast. Endel av kanten i S og SV også fjernet pågrunn av dyrking. D. 13 m, h. 1,5 m. 35 m NV for 1: 2. Mulig rest av hustuft, orientert NV-SØ. S-langvegg kan sees i 13 ms lengde, N langvegg bare synlig i 6 ms lengde i Ø enden. Mulig tverr- eller endevegg ved N veggens V-ende. Murenes br. 1,5 m, h.0,1-0,3 m. I Ø enden ligger en stor moderne rydningsrøys som murene synes å gå inn under. Rydningstein synes også å være lagt på flere steder langs murene. Tufta heller ned mot NV. L. 13 m, br. 8 m.
Toppet rundhaug. Noe uklart markert, men tegnerseg tydelig i terenget. I Ø er inngravd og fjernet masse i et gap 6 x 4 m til bakkenivå. I toppen naken stein, mellomstor kultstein og noe nevestein. Ellers overtorvet og grasbevokst. D. 12 m, h. 2 m.
Feltet består av 1 langhaug og 7 rundhauger. På Sv siden av bygdeveien ligger en langhaug, 1 rundhaug og noen gamle små rydningsrøyser, på NØ siden av veien 6 rundhauger. Langhaugen er orientert Ø-V. Noe uklart reservert men godt synlig. Den er avsluttet av bygdeveien i Ø. I V er den avkuttet ved dyrket mark.Skal ha fortsatt ut til terrassekanten ca 40 m lenger V. Nåværende l. 34 m, br. 2,5 m, h. 0,5-0,7 m. 15 m N for langhaugen og like S for veien en rundhaug, noe uklart markert. Stein i dagen i N del. D. 4 m, h. 0,5 m. Begge haugene er overtorvet og gresskledde. Mellom haugene noen få gamle smårydningsrøyser. På N siden av veien ligger det 6 rundhauger. Alle er mer eller mindre uklart markert, men tydelige i terenget. 5 av haugene har grop i midten. Den 6 er avkuttet av veien så bare halvparten ligger igjen. Denne har spor av fotkjede i NØ, mellomstor kultstein. Alle synes åvære røyser av mellomstor kultstein. Overtorvet og gressbevokst. D. 4,5-7 m, h. 0,5-0,7 m. Kant i kant den Ø ligste haugen er en grop i bakken med voll rundt. Mulig rester av rundrøys. Det skal ha ligget flere hauger NØ for dette feltet. Se Bj. Myhre reg.1960.
Rundhaug. Godt synlig. Noe uklart markert, pløyd rundt haugen helt opp i denne. Ujevn overflate. Noen få stein i dagen.Svakt søkk i haugens V del og i S. Overtorvet og grasgrodd. 7 m i d. og inntil 1,5 m h. (1 m-1,5 m).
Rundhaug. Godt synlig. Noe uklart markert,avgrenset av pløyekant i Ø og N. Avflatet oppå, antydning til for- sending. Høyt gras og rognekratt på haugen. Kjenner stein, men ingen synlige. D. 12 m, 0,8 m h.
Flat rundhaug, uklart markert og tegner seg ikketydelig i terrenget. Overtorvet, med tykk mose. Fra V-kant og mot midten av haugen ligger endel større stein, lav- og mosegrodd, delvis overtorvet. Mulig rest av gammelt steingjerdet. Steinrekken er 4 m l. og 1 m br. Bjørk i NV-kant. D. 6-7 m, 0,5 m h. B. Myhre har intet om de større stein på toppen av haugen. Det kan likevel knapt være andrehauger enn hans nr. 27. Han har videre notert 3 mindre hauger på 2-4 m i d., mulig rydningsrøys V for R 16 på bnr.1, resten var fjernet. R 16 er hos B. Myhre feilaktig oppført på bnr.1.
Rundhaug. Vekslande markert, mindre godt syn- leg. Delvis graskledd, nokre bjørk og osp. Få synlege steinar. Bygd av grus. Over midten går eit steingjerde A-V. Det av haugen som låg på Nsida av gjerdet er fjerna. I midten er eit søkk ifyllt med pannemåler. I S står eit uthus orientert A-V, det går frå kanten og inn mot midten og er ca 7 x 5 m stort. Kalles Spelehauen. D. ca 16 m, h. ca 1,5 m.
Rundrøys. Klart markert, nokså godt synleg. Delvis graskledd, ein god del stein syner. Omrota i midten, litt skadai NV kant, i N kant står ein el. stolpe. D. ca 8 m, h. ca 0,75 m. Langs og S for bråtet ligg fleire røyser av vekslande form, truleg rydningar av ulik alder. Fleire av røysene ligg på eller inntil jordfaste steinar. Området S for bråtet synes vera rydda, her går også fleire veitar som har leda trøskjevatn. Veitene vart anlagt i 1930 åraav far til Jens Egeland som og kjenner til røysene og meiner at området er rydda. Han har ingen ting høyrt om at det vart gjort i nyare tid. Ein del større steinar i A del av området hadde ein nabo kilt til byggestein. All jord her er sjølvdrenert.
Rundhaug. Klårt markert, mindre godt synleg ilendet. Graskledd, ei furu på toppen. Eit par synlege steinar. Svakt søkk i midten. D. ca 6 m, h. ca 0,6 m.