Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundrøys. Klart markert men mindre godt synlig. Lyngkledd med et par einer. En del stein syner. Fjellet stikker fram i N ogS. Består av et tynt jord- og steindekke oppå fjellet. Utglidd langs kanten, noe masse er trolig fjernet. D. ca 14 m, h. ca 2 m. Jakob Ådnesen forteller at det skal ha stått et steinkors på toppen av røysa. Dette er nå borte. Det skal ha vært omtrent 0,8 m h. Br. over armene ca 0,4 m. Ikke sikre mål.
Lengst i S:1) Rundrøys. Uklart markert og lite synlig. Gresskledd med en del einer og småbjørk. Mye stein synlig. Stor jordfast stein i S. Mye omrotet. D. ca 8 m, h. ca 0,6 m. 6 m V for 1: 2) Langrøys. Orientert NV-SØ. Uklart markert og lite synlig. Gresskledd med en del synlig stein. Noe usikker. Omrotet. L. ca 9 m, br. ca 3m, h. 0,1-0,3 m. 30 m N for 1: 3) Rundrøys. Uklart markert og lite synlig. Gresskledd med en del stein synlig. Den er nokså flat. D. 4-5 m, h. 0,25 m.
Rundrøys. Svært uklart markert og lite synlig. Gresskledd med noen småbusker og flere bjørk og eik. Spredte steinersynlige. Sterkt utgravd i midten og i V. D. ca 12 m, h. ca 0,7 m.
Kontrollregistrering 2025: Røysa er sterkt forstyrret. Stor del borte i vest hvor det ligger kvist og annet avfall. Avflatet, grop i øst. Tråkket ned i nordvest pga beite. En del av steinene som nå ligger i stien/tråkket er trolig del av røysa. Grenser opp mot myrlendt terreng i sør og sørøst. Uklar avgrensning. Mye vegetasjon og et generelt steinete terreng i området gjør avgrensningen vanskelig fra øst til sør. Det er også uklart hvor langt mot vest røysa har gått, da det nå er et stort krater der. Flere trestubber og et tre står på røysa. Ca 60 cm høy. Mye stein synlig. Røysa var feilplassert før kontrollregistreringen, noe som nå er fikset, men det må tas høyde for at det er en viss feilmargin på selve avgrensningen.
Lengst i ØSØ:1) Rundhaug. klart markert, men lite synlig. Graskledd med noen få steiner synlige rundt kanten. Toppen avflatet og skråner mot SØ. Litt utgravd i SØ-kant. Virker ellers urørt. Fotkjede. D. ca 17 m, h. ca 1 m. Ca 20 m VNV for 1: 2) Rundhaug. Delvis klart markert, men lite synlig. Graskledd med noen fåsynlige steiner. En liten grop i toppen. D. ca 10 m, h. ca 0,8 m. Mellom haugene ligger et sammenrast hus av nyere dato, 4 x 5,5 m.
Lengst i N: 1) Bautastein. Naturstein uten synlige huggespor. SSV-kanten er nesten rett, mens NNØ-kanten skrår svakt innovermot toppen. VNV- bred-side er litt buet. Bautaen heller svakt mot VNV. Orientert NNØ-SSV. L. 2,72 m, br. ved foten 1,6 m, br. i toppen 1,2 m, tykkelse 0,25- 0,27 m. Iflg. Albert Tjøstheim ble bautaen reist i sin nåværende stilling for ca 90 år siden. Før dette hellet den så mye til siden at faren hans brukte å sette trillebåren i skjul under den. Den skalvære reist av en sogneprest i Strand. det ble gravd ned til foten og så steinsatt rundt den. Den er reist på samme sted som den opprinnelig sto. Ca 18 m SSØ for 1: 2) Rundrøys. Uklart markert og lite synlig. Graskledd med noen større steiner i dagen. I dag gjenstår bare SØ-sektor. De to rette kantene er oppmurt, l. NNØ-SSV ca 6 m, l. Ø-V ca 5 m, h. 0,3-0,8 m. Iflg.Albert Tjøstheim ble stein fra røysa brukt til mur under våningshuset som står på en del av røysas opphavelige område. D. 15-18 m, h. ca 2,5 m. Ca 10 m NV for 2: 3) Fjernet gravkammer. Iflg. Albert Tjøstheim fant han for en del år siden keramikk og brente bein i et kammer som var oppbygd av heller. L. ca 1 m. Etter registreringen i 1971 er restene av 2 fjernetunder bygging av nytt våningahus på bruket. I dag finnes ingen spor etter røysa. Den skal ha bestått av kultstein i varierende størrelse, ikke iblandet fyllmasse. Ingen funn eller observasjoner. (Jane Floor, 15/3-80)
Rundrøys. Tydelig markert i terrenget. Lyng og mosekledd med en del større bjørketrær. Materialet i stein og blokkfraksjonene synlige, især i midtpartiet. Midten trolig utgravd og senere fylt opp med rydningsstein. Ellers ingen synlige skader. D. ca 10 m, største h. i SV ca 1,8 m.
Rundrøys. Klart markert men lite synlig. 2 bjørketrær i V-kant. Bygd av nevestor og større steiner. En del omrotet, særlig i V- og N-del. Mulig spor av fotkjede i SV-kant. D. ca 12 m, h. ca 1 m. Røysa ligger Ø for rv13, og ble kontrollregistrert og digitalt innmålt av Rogaland fylkeskommune i 2013.
Ca 12 m SV for røysa og på V-siden av Rv 13: Her skal det iflg. innberetning fra Jan Petersen ha vært en røys som var 14,7 m i tverrmål. Den lå 19 m fra sjøen.S4406 ble funnet i røysa ved J. Petersens besøk. Ved registreringen i 1971 ble denne røysa ikke gjenfunnet. Muligens fjernet ved vegutbedring. Heller ikke gjenfunnet ved kontrollregistrering i 2013.
Rundrøys. Klart markert og godt synlig. Graskledd med bjørketrær. Mye stein syner. Avflatet på toppen ved at stein er fjernet. ISV-del nedstøpt en rektangulær brønn. En grøft N-over fra brønnen og ut røysa, br. ca 3m, dybde 1-1,7m. Også i V- kant en del masse fjernet. Røysen kalles Lammahaugen. D. ca 25 m, h. ca 2 m. Ca 3 m SV for røysa: Hustuft. Orientert NV-SØ. Uklart markert og lite synlig. Graskledd. Veggene tegner seg som to utydelige paralelle voller der en del større stein stikker opp,br. 1-1,5 m, h. 0,1-0,6 m. Begge endene synes avkutta av dyrka mark. Tufta synes usikker. Her ligg også pannebrot. Nyere tuft? L. ca 50 m, br. 7-8 m.