Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røysa er klart markert og godt synlig i terrenget. Den er praktisk talt helt tørr og bygd av mellomstor rundkamp. Litt lyng i kantene. Midt i røysa med stein fra denne er bygd en kvadratisk grunnmur, sannsynligvis barnestreker. D. 13 m h. 1,5 m. ANMERKNINGER: Området er utlagt til friareal.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Synlig på flyfoto
Kronen av bergdraget, i kanten mot Ø, på liten bergrabb. Utnytter denne godt : Langrøys, orientert Ø-V nærmest trekantformet form av små middels bruddstein, noe rundkamp. Uklart markert mot V, hvor bunnvegetasjonen er delvis fjernet, og steinmaterialet ligger åpent i dagen. Tydelig avgrensning her med tillagte stein i svakt buet form. Bunnvegetasjonen så frodig (tykt torvlag) at bare på en par steder kan en se enkelte stein stikke frem. Ingen tydelig overgang mellom haug og knaus mot N-Ø og s. Ganske godt synlig i terrenget. Røysens rygg høyest og bredest mot Ø. Her spor av tverrgående grunn sjakt, nå gjengrodd. Mål : L = Br mot Ø 0 6,5 m. mot V = 3,5 m. H mot Ø = 0,8 m. mot V = 0,5 m. Mulig en her har med å gjøre med to runde røyser, plasset kant-i-kant. Ikke tegn til markert skille i steinmaterialet.
1988: Helleristningsfelt. Består av 15 skålgroper fordelt på 3 rekker. Lengst i SV, og på kanten mot sjøen 3 groper ien tett rekke. 1,5 m NØ for denne S skålgropen derav 3 tett sammen. 0,5 m NØ for denne rekka 4 skålgroper på ei spred rekke. Gropenese diam. 5-15 cm, dypde 4-10 cm. Feltets lengde NV-SØ 4 m, br. 2 m. 2005: Kjøbenhavnerbukta 2: Sannsynligvis "naturlige" groper og ikke humant tildannet forhistoriske skålgroper. Største mål er: br. 20 cm, dypde 10 cm. Minste mål er: br. 8-10 cm, dypde 4-6 cm. Ca.15 groper.
Beskrivelse fra lokalitet:
1988: På en stor jordfast blokk som ligger ute i den dyrka marka. Helleristning: Består av ca. 50 skålgroper med d. ca. 5cm, og dybde ca. 1 cm. Alle groper ligger på den SØ lige delen av steinen. 2. (Helliesens funnkart 15 c). Ca. 100 m SV for husa på bruket ligger ei stor flyttblokk av skifer. Ved det sørlige hjørnet av steinen er det innhogd ca. 52 små skålgroper. Omkring steinen ses flere gardfar. Ett går fra steinen i nord-lig retning, ca. 40 m. Ett går mot sør ca. 20 m, og ett går mot øst ca. 50 m. De to siste blir avkutta av en veg og et nytt hus like ved steinen. Gardfarene er tillatt fjernet høsten 1961. 2005: Liten knaus som stikker opp med knudret overflate. Synlige skader etter røtter fra rognetrær. Delvis overgrodd av gresstorv.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1988: På en stor jordfast blokk som ligger ute i den dyrka marka. Helleristning: Består av ca. 50 skålgroper med d. ca. 5cm, og dybde ca. 1 cm. Alle groper ligger på den SØ lige delen av steinen. 2005: Liten knaus som stikker opp med knudret overflate. Synlige skader etter røtter fra rogne trær. Delvis overgrodd av gresstorv.
I sørkant og på høyeste punkt av høydedrag. Gravhaug, rund, bygd av jord og stein, grasskledd, klart markert, men lite tydelig i terrenget. Noe omrotet i SØ del. D. 6 m h. 0,3 m.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 38) Madla er i 1355 (Malla kirkiu, DN IV:374), men prest ved kirken nevnes allerede i 1298 (Thordo rector ecclesie de Mollum, DN IV:36). Kirkegården er fortsatt intakt, og det står fortsatt et gravminne i metall på stedet. Den ligger innenfor et område avgrenset ved steingarder, mellom Gåseberget og Hafrsfjord skole, rett inntil/nord for sistnevnte. Sognet bestod av de 4 gårdene Madla, Revheim, Sør-Sunde og Nord-Sunde (Tjelta 1980:654).
Lengst i NV:1) Middelalderkirkegard, omgitt av steingard, unntagen mot Ø, der den er avskåret av vegen. Kirkegarden er rektangulær med inngangsport i SV, med to portstein. Inne på kirkegarden, som er grasskledd er det tydelig spor av graver, bl.a. et stående gravminne i støpejern fra 1820. Kirkegardens mål 26 m SV-NØ 31 m NV-SØ.
Berget går bratt opp på alle kanter untatt iVSV der ein mur stengjer. Den er mykje utrasa og vel også rasert av tyskerne, bygd av forholdsvis store blokker. L. ca. 28 m b. ca. 2 m h. opptil 0,7 m. Orientert NNV-SSA. Borgplatået deles i to av eit VSV-ANA gåande dalsøkk med ein del myrete partier der det skulle vera råd å finna vatn. Tyskerne har hatt stillingar fleire stader påborga. Går nå sti opp til borgen fra turvei i ØSØ.
Like vest for Iåven 3. en stor rundhaug. ( Helliesens funnkart nr. 12 ). Haugen er graskledd og jevn og fin. Den ser urørt ut, bort- sett fra et lite søkk i toppen hvor et 2,5 m langt og 0,8 breit gravkammer er synlig. Det ligger like ved en stor steinsom er for tung til at den kan ha blitt Iøftet opp på haugen. Det skulle tyde på at det opprinnelig har vært en naturlig haug. Eieren har bygd inn 3 småhus i søre kanten, og under dette arbeidet kom han inn til fast fjell. Haugen er ca. 26 m i tv.m og ca. 3 m høy.ca. 150 m N vest for husa, 20-30 m nord for en stor stein, i søre kanten av planteskogen