Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gardfar, orientert VNV-ØSØ. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av store stein og har utnyttet flere jordfaste steiner. Delvis overtorvet. Br. 0,5-1m og h. 0,3-0,6m. Det begynner i V og går i en lengde av 64m mot ØSØ, hvor det skjæres av en vei i en bredde av 5m, forså å fortsette i en lengde av 49m i samme retning til det opphører i en myr.
Gravrøys, rund, rest. Klart markert og tydelig i terrenget.Overtorvet, men enkelte stein synes. Den er svært omrotet. I N-del av røysen ligger en helle, ca.1,2m lang og 0,4m bred. Det er anlagt St.Hans- bål på røysen. D.5m og h.0,5m.Terrenget rundt røysen har rester etter en del ulike forsvarsanlegg bl.a. et par bunkere av jernbanesviller. N for røysa ligger ruinene etter en husmannsplass.
Gravhaug, rund. Klart markert og tydelig i terrenget. Overtorvet og gresskledd. Stein syner bare ved beskadelse. Haugen har et krater i midten på 2x2m og 1m dypt. Flere steinheller syner i krateret. I haugens ytterkant mot N og V går en ca. 15m lang grøft, som er ca.0,5m bred og 0,2m dyp. Utenfor grøften ligger en lav voll.D. 14m og h. 2m. I flg. Helliesen skal haugen ha vært omdannet til 2 potetkjellere. Det skal ha vært funnet en stor urne og et spyd i haugen omkring 1860.I flg. B.Myhre ble haugen benyttet som skytestilling under 2.verdenskrig.
Gravrøys, rund. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av stein. Enkelte stein synes i S-re del. Overtorvet og bevokst med løvkratt og buskvekster. Fra S går en 2m bred sjakt i en lengde av 4m inn mot sentrum, i fortsettelsen av denne 3x2,5m krater som er 0,5m dypt. S-re del er noe avskåret. Rundt krateret er det lagt opp en hesteskoformet voll med åpning mot S. D.19m, h.3m. I flg.B.Myhre er midten av røysa en del utgravd, bl.a. av tyskerne, og ved hans reg. var det synlig et gravkammer ca.2x2m.
Bygdeborg. Dannes av en tilnærma rektangulær kolle orientert NNV-SSØ. Selve platået har en utstrekning på ca. 100m NNV-SSØ og ca.50m ØNØ-VSV. Tildels bratte bergsider. Bygdeborgen er omgitt av sjø på alle kanter untatt i ØSØ. Tilgjengelig fra Ø hvor det går en sti, orientert NV- SØ, opp til den nordre delen av platået. Kollen er bevokst med gress, einer og div. andre buskvekster. Lengst SØ og 39m S for kongebautaen på platået:
1): Mur, orientert Ø-V i en lengde av 11 m mot V hvor den ender i en stor steinblokk. Muren er uklart markert, men tydelig i terrenget. Bredde inntil 1m, høyde 0,5m. 8m NV for 1) og i det sørvestre hjørnet av platået går en mur i skråningen:
2): Mur, orientert N-S. Den strekker seg i en lengde av 28 m mot N hvor det er en åpning i muren med sti ned mot sjøen. Åpningen er 2 m, og muren fortsetter her i en lengde av 41 m mot N. Tildels klart markert og tydelig i terrenget. Bredde ca.1 m, høyde opptil 1 m. Ca. 20 m SV for bautasteinen og på den østre side av platået:
3) Mur, orientert N-S. Muren begynner inntil lav berghylle i S og strekker seg i en lengde av 21 m mot N hvor den ender i en bratt skrent. Tydelig i terrenget og nokså klart markert. Bredde 1-2 m, høyde 0,5m. S for og inntil 3):
4) Steinsamling, rektangulær, orientert N-S. Lengde 4 m, bredde 3 m, høyde 0,3 m. 5 m V for søndre ende av 3) og 7 m SØ for bautasteinen:
5) Tuft, rektangulær, orientert NNV-SSØ. Klart markert og tydelig i terrenget. Veggvollene er bygd av stein. Mosekledd. Ingen veggvoll synes i NØ. Veggvollenes bredde inntil 1 m, høyde 0,4 m. Ytre mål: Lengde 7 m, bredde 5,5 m. 4m V for 5):
6) Tuft, kvadratisk. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Består av stein. Overtorvet og mosekledd. Veggvollene er omrotet. Østre veggvoll, som er orientert N-S, går 8 m N-S, bredde 1-1,5 m, høyde 0,2 m. I nordre veggvoll, som er orientert Ø-V, er få steiner bevart. Antatt lengde 8 m. Søndre veggvoll, orientert Ø-V. Fra det Søndre hjørnet mangler det stein i en lengde av 3 m. Veggvollen fortsetter i en lengde av 5 m, bredde 1 m, høyde 0,2 m. Vestre veggvoll, orientert N- S. Strekker seg fra S i en lengde av 6 m hvor den opphører, bredde 1 m, høyde 0,2 m. 20 m SSV for 5) og inntil og N for den søndre del av 1):
7) Tuft, rektangulær, orientert NV-SØ. Klart markert og tydelig i terrenget. Veggvollene er bygd av stein. Tildels overtorvet. Veggvollenes bredde 1-2 m, høyde 0,2-0,5 m. Ytre mål: lengde 8 m, bredde 5,5m. Mellom tuftene ligger enkelte samlinger med stein, røyser. Trolig opplagt under Arne Skjølsvolds utgravning av en av tuftene ca.1960. Ingen opplysninger finnes i topografisk arkiv hos Arkeologisk Museum, Stavanger.
Ø for bygdeborgen går et steingjerde, orientert N-S, som er fra nyere tid. Ca.15 m Ø for steingjerdet ligger en nyere tids tuft. Ifølge Helliesen finnes et lite oppmurt rom inntil en fjellvegg som er fra nyere tid. Trolig tilsvarer ovennevnte tuft nr. 4) Steinsamling. Ifølge Perry Rolfsen ligger en stein som etter alt å dømme er en bautastein like ved eller i forsvarsmuren på østsiden av Ytraberget. Steinen ble ikke undersøkt på grunn av høy vegetasjon. Steinen ble ikke gjenfunnet ved årets registrering (usikkert hvilket år det er snakk om).
P å SØ-delen haugrester av tre gravhauger. Den største og mellomliggende er 7,5 m i d. og 0,75 m h. Bestod av store stein og torv. Lengst N på øya ble funnet steinlegninger. Vanskelig å få noe overblikk over dem da gress og svært kraftig lyng vokste på stedet.
Helleren er dannet av overheng på sørsida av en stor flyttblokk som ligger i småkupert beite, med god utsikt mot S og V over det gamle Stokkavatnet. Boplassens utstrekning anslått til 30-60 m2. Ca. 14 m2 er undersøkt 1995-1996 av Ola Rønne (Innberetning IVAR-prosjektet). C14datering fra ildsted til senmesolitikum (4455-4000 f.Kr). Mesteparten av funnførende lag under og utenfor helleren fortsatt inntakt. Jordlag noe forstyrret grunnet aktivitet under 2.verdenskrig. C14dateringer fra strukturer 5 m SØ for dråpefall ble C14-datert til eldre jernalder (lab.ref. Tua-1518-1520).
Rundhaug. Uklart markert men godt synlig. Torv-, gras- og mosekledd. En del mindre stein synlige. I V-kant en transformator. I Ø-kant ei furu. Berget stikker i dagen flere steder. Best bevart i N. D. ca 9 m, h. ca 0,75 m.
Lengst i NV:1) Rest av rundrøys. Klart markert og godt synlig. Bevokst med gress, lyng og nypebusker. Røysa er meget utgravd- Mulig kammer mellom 3-4 veltesteiner. Røysas d. ca 3 m, h. ca 0,7 m. Røysa kan ha vært ca 6 m i omkrets.Ca 45 m SSØ for 1: 2) Rundrøys. Klart markert og godt synlig. Delvis gresskledd med litt lyng, einer og små nypebusker. Mye stein i dagen. Mye omrotet, med flere store og små søkk, særlig i Ø-kant. D. ca 15 m, h. 1,5-2 m.Ca 30m ØSØ for 2: 3) Tuft, orientert NNØ-SSV. Delvis klart markert men lite synlig. Gress, lyng og bjørnebærkratt. I veggene sees en del stein, sær- lig i N-del. Tufta er muligens todelt. N-del ca 8 m lang og S-del ca 12 m. Veggenes br. 0,5-1,5 m, h. ca 0,1-0,5 m. Total 1. ca 20 m, br. ca 7-8 m.Ca 30 m NNØ for 2 og over på naboeiendommen: 4) En nærmest trekantformet spiss bautastein. Ligger orientert NV-SØ. Skal tidligere ha stått oppreist på dette sted. L. 1,07 m, br. ved foten ca 0,29 m, br. i toppen 0,1 m, tykkelse ved foten 0,2 m,tykkelse i toppen 0,09 m.
På en liten fjellknatt 2 skålgroper, klart markert og godt synlige. Gropene ligger 36 cm fra hverandre, orientert ØSØ-VNV. Ø-grop d. 5 cm, dybde 1,5-1,7 cm. V-grop d. 6 cm, dybde 1,6 cm.