Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bautastein. Orientert ØNØ-VSV. Godt synleg. Steinen er naturdanna,men nedre 2/3 av Ø-kant er tydeleg tilhogd. Avsmalnande mot toppen. H. 2,25 m, størte br. ca 0,57 m, tykkelse ca 0,25 m. Steinen står på ein 0,5 m h. sokkel av betong som er støypt direkte på fjell. Steinen vart attreist av Åmfolket ca 1966. Den hadde då lege nede sidan ca 1830. I lengre tid låg den i ei naustmur ved Åmsosen. Før den tid låg steinennede ca 13 m VNV for staden der den er gjennreist. På staden er nå ei grop etter sandtak. Andreas Ohm fann ein heil del trekol her. Det var bestefar hans som hadde nytta steinen i naustmuren.
Rundhaug. Delvis klart markert og godt synlig. Gresskledd med enkelte synlige stein. Jordfaste stein i S, SSØ og Ø. Det er brent bål påtoppen av haugen, hvor der er en liten forsenkning. En furu i Ø og en i S. D. ca 7 m, h. ca 0,7 m.
Rundrøys. Uklart markert og lite synleg. Gras- og mosekledd med nokre eik. Ein heil del stein syner. Mykje omrota.Midtpartiet minner nå om ein rektangulær haug der kantsteinar syner her og der. Orientert NNV-SSØ, ca 7 x 3 m. D. ca 7 m, h. ca 0,5 m.
Lengst i NNV på berg: 1) Rundrøys. Uklart markert og lite synleg. Mose- og lyngkledd. Noko stein i dagen. Litt omrota i midten. D. 7 m, h. ca 0,6 m. Ca 45 m SSØ for 1:2) Rundrøys. Uklart markert og lite synleg. Gras- og mosekledd med nokre få einer. Litt stein i dagen. D. ca 7 m, h. 0,3-0,4 m. Nettgjerde går Ø-V mellom røysene.
Lengst i NNØ: 1) Rundrøys. Klart markert, men lite synleg. Graskledd med ein del stein.Utgravd i midten, der det ligg 4 større flate steinar. D. ca 6 m, h. ca 0,5 m. Kant i kant med og SSV for 1: 2) Rundrøys. Klart markert, men mindre godt synleg. Graskledd, ein del stein syner. Så godt som urørt. Fotkjede syner stykkevis. D. ca 8 m, h. ca 0,6 m. Ca 4 m SSØ for 2:3) Rundrøys. Uklart markert og lite synleg. Graskledd, ein del stein. Mykje utsgravd i midten. Truleg berre botnlaget bevart. D. ca 5 m, h. ca 0,2 m.
Feltet består av 2 rundrøyser, 5 rydningsrøyser og 1 åkerrein. Rundrøysene ligger begge i NV kant av feltet. De er klart markerte og godt synlige. Torv- og graskledde med mange synlige steiner. I den ene ligger noen store blokker. Mye omrotet og har søkk itoppen. Fotkjede stykkevis synlig. D. 8 m, h. 1 m og 0,75 m. Rydningsrøysene ligger alle i SØ-kant av feltet. Vekslende markert og synlig. Gras- og torvkledde. Mye stein syner i de fleste, også et par jordfaste steiner. Et par røyser synes omrotet. Alle er noenlunde runde. Noen av røysene kan muligens være gravrøyser. D. 5-8 m, h.0,5-0,75 m. Åkerreina ligger også i SØ-del av feltet. Den er klart markert men mindre godt synlig. Noen steiner stikker fram. Orientert Ø-V. L. ca 30 m, h. ca 0,5 m.
Gravfelt ca. 200 m. NV-SØ, ca. 50 m NØ-SV.Feltet består av minst 13 rundhauger som lig omlag på linje VNV-ØSØ, når ein tek unna to som ligg noko lenger mot S. Dei er vekslande markert og for det meste lite synlege p.g.a einer og kratt. Ei veklande menghd stein syner. Alle er meir eller mindre omrota. Røysa lengst i SØ går det ei grøft igjennom. Denne har også fotkjede. D. 6-10 m, h. 0,4-1,25 m.Omlag midt i feltet ligg to prallelle rygger, som kan minne noko om langhaugar. Dei er orientert N-S. UKlart markert og lite synlege. Graskledde med noko einer. Ein del stein syner. Avstanden mellom ryggene er ca. 3 m. Dei er 9 og 12 m l., 3 m br. og 0,2-0,4 m h. Det verkar som desse er kasta opp på kvar si side ein veg som har kome opp her og at det er gjort for å gjera denlettare farbar over den kvasse ryggen. Magne Hunseid, 4210 Vikedal, fortel at den gamle bygdevegen gjekk over Hagareset.
Langhaug, orientert NØ-SV. Uklart markert og p.g.a. bevoksningen lite synlig. Gresskledd og bevokst med lauvtrær. Noen få synlige steiner. Littutbravet i NV langside og i SV. Virker ellers urørt. L. 11m, br.3 m, h. 0,4-0,5 m.
2026: Det tidligere kjente gårdsanlegget ID 66092 omfattet et stort areal, men med kun to hustufter, og noen måkehus. I samråd med Arkeologisk museum ble avgrensningen av lokaliteten endret til å kun omfatte de to tuftene. Måkehusene ble skilt ut som egne lokaliteter uten vern, da de er fra etterreformatorisk tid.
Lokaliteten ble kontrollregistrert i august, 2023. En innhegning og en tuft ble gjenfunnet etter eldre beskrivelser. Noe nord for disse ser det ut til å være et mulig måkahus. De fire tidligere nevnte måkahusene i eldre beskrivelse ble gjenfunnet langs og utenfor søndre del av utstrekningen til lokaliteten.
Uvisst hvorfor denne lokaliteten er så stor, virker noe overdrevet.
Eldre beskrivelse:
På det høgste der sletta smalnar mykje av og på SA sida av ein fjellvegg.
1) Innhegning? Orientert ca. NV-SA. Uklårt markert, lite synleg. Graskledd. Ein del stein syner langs kanten der det ser ut til å gå ei enkel steinrekkje som danner eit trapes med 9 og 7,5 m lange sider i NV og SA og 9,5 og 8 m l. iNA og SV, br. 0,4-0,75 m, h. opptil 0,25 m. I NA sida ligg ein stor jordfast stein og i eit 4-6 m l og ca. 3 m br. område ved V hjørna er det mest som brulagt med stein. Golvet skrår slakt mot SA. L. ca. 9,5 m, br. ca. 8 m. Mellom NV sida og ein opptil 2 m høg fjellvegg er eit trekanta område orientert NA-SV. L. ca. 4 m,djupne ca. 3 m.
Ca. 10 m V for 1:
2) Rektangulær hustuft. Orientert NNA-SSV. Vekslande markert lite synleg i lendet. Graskledd. Noko stein syner i veggjene som er 1,0- 1,5 m br. og opptil 0,5 m h. I VSV hjørna er ein liten fjellknatt eller større jordfast stein. I NNA ender tufta i eit lågt berg. Det ser ut til åvera fjerna ein god del stein frå veggjene. Golvet skrår slakt mot NNA. L. ca. 8,5 m, br. ca. 5,5 m.
I midtre del av området er 2 og i VSV kant 4 måkahus. Alle er rektangulære. Vekslande markert og synlege. Delvis graskledde. Dei fleste ligg inntil låge bergveggjer som erstattar eine murveggjen. Steinmurane er 0,25- 0,5 m br. og0,1-0,7 m h. Utstrekning 3 x 3 - 3 x 4 m. Her er tydeleg gamal innmark. Mest heilt steinfri, men noko vatlendt nokre stader. Ingen klåre åkerreinar. På erosjonsflatar kan ein plukka opp flintfliser.