Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundrøys. Klart markert men lite synlig. Røysa ligger på berg.Mye omrotet i midten, masse fjernet. Bevokst med gras, lyng og osp. En god del stein i dagen. D. ca 12 m, h. ca 1 m.
Kontrollregistrert i 2021: Tydelig, klart markert. Grop med synlige stein i senter. Ligger på en bergknaus. Mosegrodd og bevokst med trær. Ca. 1.5 m høy. Utrast mot NV.
Steinalderboplass. Ligger utover hele ryggen. Det er så og si steinfritt her. Mot Ø lite svaberg. I NV-hjørnet av ryggen en bergrabbe. Mot V går det bratt ned til Fuglevatn. Mye berg i dagen her. Mot N liten skråning ned til myrlendt område. Gras- og lyngmark. Utstrekning 20x12 m, orientert Ø-V. I NV-hjørnet av dette området har ungene på bruket gravd en del og funnet flintavslag. I S-kant går ei dreneringsgrøft i retning Ø-V.
Lengst i N: 1) Langrøys. Uklart markert, men godt synlig. Graskledd med stein i dagen. Grop i NV- og NØ-kant. Orientert NV-SØ. L. ca 12 m, br. ca 4 m, h. 0,5-0,7 m. Kant i kant og S for 1: 2) Rundrøys. lart markert. Graskledd med noen stein i dagen. Ei lita grop i midten. I S-halvdel viser fotkjede. D. 6 m, h. 0,5 m.
Rundrøys. Klart markert. Ligger rundt en stor jordfast stein, ca 2x2,5 m og ca 2,5 m h. Graskledd med enkelte mindre stein idagen. D. ca 8 m, h. ca 0,7 m.
Rundrøys. Klart markert, men mindre godt synleg. Graskledd med nokre tistlar. Litt stein syner. Truleg litt omrota i toppen, ellersuskadd. Fotkjede syner i NØ. D. ca 9 m, h. ca 0,6 m.
Lengst i N: 1) Rundhaug. Uklart markert og lite synlig.Graskledd. Noen få steiner. Søkk i midten. D. ca 7 m, h. ca 0,25 m. Kant i kant og S for 1: 2) Rundhaug. Uklart markert og lite synlig. Graskledd. Noen steiner i dagen. En del masse fjernet i midten. D. ca 10 m, h. ca 1 m.
Lengst i NV: 1) Hustuft. Klart markert og godt synlig. Detindre graskledd. Langs veggene rogn og bjørk. Murene er delvis gras- og torvkledd med synlige steiner. Br. 0,8-1,25 m, h. 0,1-0,6 m. Ved SØ-gavl ligger en stor jordfast stein. Tufta heller svakt mot NV. Orientert NV-SØ. L. ca 28 m, br. ca 7 m. Ca 19 m SSØ for 1: 2) Rundrøys. Klart markert, men lite synlig. Torv- og graskledd med bjørk og ei rogn. Endel synlige steiner. I N en større jord fast stein. Omrotet. D. ca 6 m, h. ca 0,6 m. Kant i kant og SSØ for 2: 3) Langrøys. Tildels klart markert og forholdsvis godt synlig. Torv- og graskledd med bjørk og raun. Flere store steiner syner langs midtlinja. Omrotet flere steder. I NNV-kant ei større grop, hvor det må ha vært et nå ødelagt gravkammer. Her liggerennå ei helle ca 1,25x1,1 m og ca 0,2 m t. Orientert NNV-SSØ. L. ca 20 m, br. ca 4 m, h. ca 1 m.
Rundrøys. Uklart markert og lite synlig. Et par einerbusker, ellers ligger steinene bare. Mye stein er kastet ut i kantene. I S-kant eihelle, l. 1,15 m, br. 0,8 m, t. 0,13 m. Ligger direkte på fjell. Fjellet stikker fram i SV-kant. D. ca 9 m, h. ca 1 m.
Rundhaug. Uklart markert og mindre godt synleg. Gras- og mosekledd med to bjørketre. Nokre få steinar syner. I midten søkk, d. ca 2m. Ved NV-kant ligg ei helle 2x0,85 m, tykkelse 0,3 m. Osmund Nordtveit fortel at haugen hadde fotkjede før. Den er nå fjerna og steinane nytta i løemuren. D. ca 11 m, h. ca 1 m.
Gamal ferdsleveg mellom Sauda ogHellandsbygd. Kan i dag fylgjast frå Austrheim om Fiveland til Øverland i ei lengde av ca 5 km. Mellom Fiveland og Øverland ligg den for det meste på ei naturleg hylle i lia. Ellers i noko vekslande og skrå-nande lende. Ligg dels på noke fjell, dels på torvdekka mark. Ofte steinsett. I skrånande lende erden oppmura av heller og er då 2,0-2,5 m br. Sume stader finn ein helledekka stikkrenner. Ligg godt i lende og er godt å gå. Kryssar bekken som kjem frå Austrheim og Herheimsdalen. Her er bru med mura brukar på båe sider av bekken. Bru-spennet er ca 11 m l. Ca 25 m S for brua ligg ein stor stein midt ibekken. Her har det truleg vore ei eldre bru og kanskje også eit vad. Iflg. Boye Strøm var vegen i bruk ennå i 1888, det var då på tale at det offentlige skulle overta og forlengja vegen til gruene i Stordalen fram til Hellandsbygd. Vegen om Fiveland skulle derretter leggjast ned.