Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i V: 1) Rundhaug. Delvis klart markert. Godt synlig.Graskledd med noen eiketrær i S-kant. Få synlige steiner. I SV stikker fjellet fram. Lite søkk i S-kant ellers urørt. D. ca 12 m, h. ca 1 m. Kant i kant og Ø for 1: 2) Rundhaug. Uklart markert og lite synlig. Graskledd med ei stor raun og eik i NØ-kant. Ein del synlige steiner. Søkk i midten. D. ca 6 m, h. ca 0,5 m.
Kontrollregistrert i august, 2021. Gravhaugen nr. 1 som ligger lengst nord er borte. I følge eldre beskrivelser skal den ha ligget i kant av en driftsbygning i 1970 da den ble registrert, men denne driftsbygninger er siden revet og nybygget som står der i dag strekker seg både lenger øst og sør. Gravhaug nr. 2 kan gjenfinnes, som en kraftig erodert haug overgrodd med flere store trær. Det ble forsøkt å grave en sjakt i haugen for å avklare om det dreier seg om et kulturminne, men det er umulig å komme gjennom rotteppet uten å fjerne trærne. Usikker tolkning.
Gammel beskrivelse:
"Lengst i NNV: 1) Rundrøys. Uklart markert,men godt synlig.Jordblandet og gras- bevokst med furutrær. Mye stein i dagen. I V er avkuttet av drifts- bygningen. Synes ellers urørt. D. ca 14 m, h. ca 1,75 m. Ca 12 m SSØ for 1: 2) Rundhaug. Uklart markert,men godt synlig. Graskledd med furutrær. Noen få steiner synlige. Ca 1/3 fjernet i NV-kant. Muligens naturdannelse. D. ca 13 m, h. ca 1,25 m."
Avlang steinlegning. Uklart markert og lite synleg. Delvis torv-og graskledd med nokre bjørk og raun. Ein del stein syner. Tykjestvera omrota. Orientert Ø-V. L. ca 18 m, br. ca 3 m, h. ca 0,25 m.
Langrøys. Klart markert og godt synlig. Ubetydelig torvdekke. Stenene for det meste udekket. Omrotet. Stykkevis synlig fotkjede.Orientert NV-SØ. L. ca 13 m, br. ca 3 m, h. ca 0,5 m.
På lidar vises en rektangulær flate like nordøst for røysen. Ukjent funksjon.
Rundrøys. Klart markert, men mindre godt synlig. Delvis mose-og einerkledd. Oppbygd av forholdsvis store steiner. Omrota særlig i midten. Det synes som om en del stein er fjernet fra kanten. Fotkjede synlig. D. ca 10 m, h. ca 1 m.
Rund steinlegning. Uklart markert og lite synlig. Delvis mose-og lyngkledd med einerbusker. Mange mindre stein synlig. En del skadeti NV-kant. D. ca 8 m, h. ca 0,2 m.
Lengst i NNØ: 1) Rundhaug. Uklart markert og lite synlig på grunn av trær. Torv- og graskledd med bregner og lauvtrær. I toppen et søkk ca 3 x 5 m. Ellers uskadd. D. ca 20 m, h. ca 4 m. Ca 22 m SSV for 1: 2) Rundhaug. Uklart markert og lite synlig. Torv- og graskledd med lauvtrær. Nokre synlige steinar. Ein del gjennomrota. Eit steingjerde går NNV-SSØover V-kant. D. 13 m, h. ca 1 m.
Lengst i NNØ:1) Heller danna av utoverhengjande fjell. Vender mot VNV. Golvet er nokså flatt, graskledd med bregner og sauelort, ein einer. Helleren er turr, men open. L. i opnigen ca 9 m, dybde ca 3 m, h. i dråpefallet ca 5 m.Ca 4 m SSV for 1:2) Heller danna av utoverhengjande fjell. Vender mot NV. Golvet er nokså flatt, graskledd med bregner og eitpar store nedfalne heller. I NØ-kant stikk fjellet fram. Helleren er turr og gir nokså godt ly. L. i opninga ca 8 m, dybde 3-4 m, h. i dråpefallet ca 3,5 m.Ca 8 m S for 2:3) Heller danna under utoverhengjande fjell. Vender mot V. Golvet stig i fleire avsatsar frå S mot N. Det er dekka med nedfalne store blokker og heller. Noko gras, bregner og klung. Er turr og gir nokså godt ly. Kalles Buhidleren. Ved graving i S-kant fann Kåre Bakkevik bein og slagg ca 0,5 m under overflata. L. i opninga ca 30 m, dybde 6-7 m, h. i dråpefallet opptil 7 m. Hellerane er lite synlege p.g.a. skogen.
Et mindre rom tilhørande samme heller ble funnet i nordlig ende under arkeologisk registrering i 2014.
Rundrøys. Uklart markert og lite synleg. Delvis gras- oglyngkledd med eit par einerar. Ein del stein syner. Fjellet stikk fram fleire stader. Røysa er mykje rasert og mykje masse er fjerna. Bare botnlaget ligg att, sume stader er også det fjerna. I midten står ein liten hyttemur, ca 2,5x2 m. Her er det også ei skore i fjellet, orientert N-S, 1. ca 3 m, br. 1 m og 0,4 m djup. Ved SV-kant står ein liknande mur. D. ca 10m, fjellet stikk ca 0,9 m opp over foten av røysa, mens røysa berre er ca 0,3 m djup. Leif og Lars Bakkevik fortel at dei brukte murane som leikehus i sin barndom.
Oval røys. Klart markert, men lite synleg. Gras- og lyngkledd. Nokre mindre steinar syner. Har sikkert opprinneleg vore rund, men kantener utrasa i Ø og V. På toppen varde, delvis mosegrodd, h. ca 1 m. Orientert N-S. L. ca 8 m, br. ca 6 m, h. ca 0,3 m.