Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravrøys uklart markert og lite synlig. Grasskledd men noen stein synlige- Røysa ligger på enden av en brink som heller like til riksveien. Enstor bjørk i NØ del av røysa. I røysa er det gravet et krater som er ca. 1,2 m langt og 1 m bredt. D ca.8 m, h ca.0,5 m.
Overflaten der prøvestikket ble tatt: Høyt gress. Prøvestikkets dybde 0,47 m.De første 5 cm: Torv5-20 cm: Mørk brunt humusblandet jord : I dette laget ble flinten funnet.20-40 cm: Gulbrun sand med en del gras.40-47 cm: Gulbrun sand.
Positivt prøvestikk inneholdene 10 avslag av flint og 2 av bergkrystall. Overflaten der prøvestikket ble tatt var ryddet beite. Prøvestikket ble gravd omlag i 0,6 m dybde. Flint ble funnet i alle lag. 0-10 cm: Torv 10-45 cm: Omrotet pløyelag med innslag av leire/silt 45-55 cm: Gulbrun grov sand 55- cm: Silt.
Positivt prøvestikk inneholdene 18 avslag av flint. Prøvestikket ble gravd i 0,7 m dybde. 0-0,1: torv 0,1-0,2: humus 0,2-0,35: sandblandet humus 0,35- : fin rødbrun sand som inneholdt mer grus mot bunnen.Flinten ble funnet i alle lag, men konsentrerte seg mer om de nederste lagene
Boplass, utstrekning ca 25 m Ø-V, 50 m N-S. Flate med svakt stigende terreng i V og SV, fallende terreng mot NV, N, Ø og S. Sletten er dyrket eng. H.oh. 12-15 m.
3 m S for skiftet med Time pgd. ligger:I. (Hell.1) Tålig bra markert i terrenget. Gress- mose- og lyngkledd. Uten synlig stein og uten synlige skader. Tilnærmet rund. D: 6,5 m, h: ca 1,4 m.20 m SV for I:II. (H.2)Tålig bra markert i terrenget. Mose- og lyngkledd. I SV del viser en del mindre stein samt en større jordfast stein. Noe ujevn overflate, en del haugflate fjernet fra SV del. Tilnærmet rund. D: ca 6 m, h: ca 1,4 m.Ca.50 m S til SSV for II:III. (H.3Dårlig markert. Mose- og lyngkledd. Kantene bevokst av furutrær. Hele midtpartiet fjernet til bunns. Omtrent i midten ligger 3 større jordfaste steiner. Bare noe av Ø del tilbake, her viser en del liten rund- kampstein. Mål: D.5,5 m, h. ca 0,6 m.
Ved kontrollregistrering november 2013 ble det tydelig at haug 3 fra 1965 var fjernet. Antakeligvis lå denne haugen rundt skillet mellom kulturbeitet og dyrka mark. De to andre opprinnelige haugene er antakeligvis haug nr 1 og 3 i 2013 registreringen. Det ble i tillegg registrert 101 nye enkeltminner på området. Det inkluderer rester etter opptill 5 tufter. I SV (14 og 15) fortegner disse seg som lav voller, svakt avtegnet i landskapet, mens 99 og 102 er forholdsvis tydelig avgrenset. 38 kan være rest etter tuft, men også flere røyser. Det er også rester etter gardfar og mulig geil (16 og 20). De resterende enkeltminnene er alle røyser, hovedsaklig gravrøyser. Røysene i NØ er de mest usikre og kan være rydningsrøyser, men dette området er også brattere og våtere enn resten, noe som kan ha påvirket tilstanden og utseende på røysene. På flere steder er det dype groper i terrenget. Dette er antakelig spor etter fjerning av trær. Noen av disse trærne har antakeligvis stått på graver, noe som har ført til ødeleggelse av gravene (101). Hele området var skogsområde under registreringen i 1965. Dette er synlig på flyfoto fra 1963 og beskrivelsen av haug 3. Det er minst 15-20 mindre røyser som ikke ble målt inn under kontrollregisteringen.