Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samling gravrøyser. Lengst i NØ: 1: Tilnærmet rund røys. Synlig i terrenget, men utydelig avgrenset mot omgivelsene. Bygd av stein. Søkk i midten (diameter ca 1,5 m, dybde ca 0,3 m). I røysas SV-lige del står reist en spiss stein (høyde ca 0,4 m). En mulig bauta, men det kan være en stein som er blitt stående slik etter omroting av røysen. Bevokst med mose, lyng og bjørketrær. Mål: diameter ca 4-5 m, høyde ca 0,4 m. Ca 4 m SV for 1: 2: Mulig røys. Uklar form. Delvis synlig, men dårlig avgrenset mot omgivelsene. Bygd av stein av ulik størrelse. Røysa er svært omrotet med mye stein synlig. Mål: diameter ca 4 m, høyde ca 0,2 - 0,3 m. Bevokst med lyng og mose.
På bergryggens N-spiss, på lavere nivå enn toppen: rundrøys. Bugd av liten til middels stor rundkamp og bruddstein. Lett synlig og godt markert. Ujevn profil pga utkastning, men ikke noe typisk krater. En god del stein ligger i dagen. Overgordd med mose, lav og lyng. Mål: diameterca 6 m, høyde ca 0,4 - 1,2 m (høyest i Ø).
I SV-lige del av Syhågen: Røys - trolig, opprinnelig rund, men nå omrotet og utkastet. Synlig i terrenget, men dårlig avgrenset til omgivelsene. Bygd av stor kuppelstein. jRøysa er meget omrotet og utkastet, men den N-lige delen er best bevart. Stein synlig. Bevokst med mose, gress og trær. Mål: diameter ca 15 m, høyde 0,2 - 0,5 m.
Rundhaug, tydelig i terrenget, klart markert. Svak antydning til fotgrøft (brede ca 0,25 m). I sentrum et søkk (diameter ca 1 m, dybde ca 0,2 m). Haugen er overgrodd av mose og lyng, stubbe i Ø-lige del. Haugen ligger ca 1 m V for gammel veifar til Baustad. Ligger på grensen mellom 47/8 og 47/13. Ø-lige del på 47/13 og V-lige del på 47/8. Mål: diameter ca 5 m, høyde ca 0,35 m.
2025: I forbindelse med gjennomgang av RMP-tilskudd ble geometrien flyttet omtrent 5 meter øst på bakgrunn av LiDAR.
Gårdshaug, orientert NNØ-SSV. På gårdshaugen lå husene på Sømhovd samlet i et fellestun inntil utskiftingen i 1889. Husene lå da etter opplysninger meget tett. Nåværende grunneiers far Aamund Lofthus, mente at det var ca 1,5 m tykke kulturlag i gårdshaugen. Ved registrering i 1981 kunne en ved jordborstikk konstatere minst 1 m tykke kulturlag på flere steder. Ved pløying har en truffet på steinheller i området. I det området av gårdshaugen som ligger mellom Hushaugen og Mardalsvegen ble det under pløying i 1962 funnet spor etter hustomter, kull og skjørbrent stein. Stokker eller planker lå innenfor et område på ca 3 x 3 m, tett som etter et gulv. (Opplysninger ved A. Lofthus i brev 22.12.1963. Top.ark). I gårdshaugen er det gjort mange funn: Flere mynter, de fleste fra 1700-tallet. T 18215 Støpeform til hengesmykke fra nyere tid. Ved registrering i 1981 ble følgende innlevert til museet: T 20283 7 vevlodd av kleberstein 7 spinnehjul 1 øse eller kole av kleberstein 2 hengebryner av skifer 1 beingjenstand 1 fot til jerngryte 1 jerngjenstand 2 kobberfragmenter, ev. fra gryter 1 støpt gjenstand av bronse 1 støpeform (?) 1 stein, flatslipt Funnene er gjort i en årrekke ve dpløying i gårdshaugen. Kåre Lofthus opplyste at det også var funnet mange krittpiper, keramikk (glassert og uglassert), kvernsteinrester, beinrester. Mål: Diameter ca 50 x 90 m, orientert NNØ-SSV. SSV for gårdshaugen i skråning nedenfor og Ø for Hushaugen finnes mulige rester etter gammel dyrking. Deler av området, som er gammelt slåtteland, nå beitemark, synes å være ryddet for stein, og et ca 13 m langt steingjerde av større steinblokker er lagt opp i NV-SØ-lig retning ca 50 m SSV for gårdshaugen.
Resta av rundhaug. I gravhaugen er det støpt en jordkjelle, høyde ca 2 m. NV og SØ for jordkjeller er et platå som er opptil 1 m høyere enn dyrkamarka. Dette er trolig restene av haugen. Hele haugområdet er bevokst med gresstorv. På "platået" kjennes ved hjelp av jordbor, stein under torva. Haugen har gått under navnet "Lunderhaugen". Mål: diameter ca 20 m, høyde ca 2 m. Haugen synes å være ødelagt av veien i NØ-lige del. Kjartan Mardal fortalte at da det ble gravd kjeller her på 1930-tallet, ble det funnet båtsøm med trerester og et smykke i haugen.
Rundaktig røys. Ganske dårlig synlig. Uklart markert. Flat profil. Stein kan sees over deler av røysa. Steinpakning skimtes enkelte steder gjennom vegetasjonsdekket. Rett NV for røysa kan det sees og kjennes stein i grunnen. Uvisst om dette kan knyttes til røysa eller om det er naturdannelse. Bevokst med lyng, mose og en del mindre løvtrær. Mål: diameter 5 - 6 m, høyde ca 0,2 - 0,4 m.
I selve Rauberget finnes flere spor etter uttak av kleberstein, de fleste fra nyere tid. I NV-del sees enkelte runde fordypninger, diameter ca 0,25 m som kan være gamle. Det er spor etter mange innrissninger fra nyere tid i den rødlige bergflaten. Ca 5 m V for Rauberget ligger en bergkolle, hvor det i SØ-del synes flere runde fordypninger som kan være spor etter uttak av gryter. Flere gryteemner, mislykkede forsøk på uttak, står igjen i fjellveggen. Det mest tydelige gryteemnet finnes ca 0,3 m over markvniå og er ca 0,25 m i diameter. Bergarten i denne knausen er mer grålig enn Rauberget. Områdene nedenfor bergveggene er blokker. Avfallsdunger kan her finnes skjult. Bruddstedene finnes i de bratte bergveggenes nedre deler.
Lengst i NV. 1: Rundrøys. Godt synlig. Ganske godt markert. Svakt toppet profil. Større groper i Ø og S-del (diameter ca 3 m, dybde ca 1 m). Stein fjernet i SØ-del. Omrotet overflate. Stein sees i dagen over hele røysa (ca 0,15 - 0,50). Mosedekket. Tettere lauvskog omkranser røysa. Mål: diameter ca 15 m. Ca 8 m NNØ for 1: 2: Rundaktig tomt av røys. Ganske godt synlig. Dårlig markert. Omrotet overflate. Flat, uryddig profil. Stein synlig over det hele. Fordypninger i midtpartiet (ca 1 x 2 m, dybde ca 0,8 m). En stor del av røysa synes å være utkastet. Små buskas, gress, lyng. Mål. diameter 10-11 m, høyde 0,5 - 0,7 m. Ca 19 m SSV for 1: 3: Rundrøys. Ganske godt synlig. Ganske godt markert. Lav flat profil. Rundstein synlig over hele røys. Bevokst med mose og en del større og mindre løvtrær. Mål: diameter ca 5 m, høyde ca 0,4 m.
Kontrollregistrert i 2024: Oppdatert enkeltminnebeskrivelser og -kartfestinger. Oppdatert geometrien på lokaliteten.
1: Rundrøys. godt synlig i terrenget. Godt markert. Avrundet profil. Stein synlig over hele røysa. (Tverrmål ca 0,20 -0,40). Hele overflaten er omrotet. Større tilnærmet kvadratisk formet grop (ca 2 x 2 m) i NØ-del. Bevokst med einer, lyng, mose og mindre løvtrær. Mål: diameter ca 14 - 15 m, høyde ca 1 - 1,2 m. Ca 16 m VNV for 1: 2: Rundrøys. Ganske godt synlig i terrenget og ganske godt markert. Flat profil. Stein synlig over hele røysa (tverrmål ca 0,20 - 0,40 m). Bevokst med lyng og mose. Mål: diameter ca 5 m, høyde ca 0,2 - 0,3 m.