Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røysa, som vert kalla "Trollhaugen", er 17-18 m i tverrmål, ca. 20 m høg og er bygd av 0,1 - 0,8 m store steinar/blokker som er delvis tilvaksne av mose og lav. I sentrum av røysa er det eit tilnærma rundt søkk som er kring 2 m vidt og 0,75 m djupt. I sørvestre kant av søkket veks det ei stor bjørk og det veks elles lauvtre langs kantane av røysa.
Røysa er ca. 6 m i tverrmål, heilt låg og utkasta. Ho er sterkt tilvaksen med grastorv, lauvtre og kratt. Det stikk opp ein del 0,1-0,5 m store steinar/blokker særleg i sentrum av røysa.
Røysa er uregelrett i forma, 29 m lang, vel 9 m brei, endane er tverre. Stadvis er røysa over 1 m høg. Røysa er noko utkasta i sør, men formleg er den i hovudsak inntakt. Ein del nyare tids forstyrringar er gjort i samband med leik, som til dømes oppmuring inne i røysa. Rett nord for røysa er det og laga til eit leikehus/mur truleg med stein frå røysa.
Røysa er 11 - 12 m i tverrmål og vel 0,5 m høg. Ho ligg delvis i skrånande terreng og noko stein er tatt frå den, men den framstår likevel som rimeleg intakt.
Frå Per Fett: Bautastein i trekantrøys (Skonvig nr. b, Christie nr. p, Stuwitz nr. 2), 4,25 m høg, 80 cm brei, 20 cm tjukk, flatsidene mot NO og SV. Trekantrøysa er borte, ho hadde sider på 23 skr. (14 m) og oddane synest ha peika mot O, NV og SV. Bilete: Christie 1824 b.
Røysa er kring 20 m i tverrmål, opp til 4 m høg og bygd av 0,1-0,6 m store steinar/blokker som er sterkt tilgrodde av mose og lav. Røysa er noko utkasta i O g SO. Det veks lauvtre langs kantane av røysa og også litt lauvtrekratt innover mot sentrum av henne.
Beskrivelse fra lokalitet:
Haugen som vert kalla "Smalhaugen", er kring 8 m NO-SV og 6 m NV-SO og opptil 1,5 m høg. Det er berre søre og austre del av haugen som står att. Haugresten er heilt tilvaksne av gras- og mosetorv og et veks ein del lauvtre på han. I nordlege del av haugresten er det kasta innpå rydningsstein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Muligens er det dette gravfunnet som kjem frå Smalehaugen: "Gravfund fra folkevandringstiden fra Skeie, Kvinherred sogn og pgd. Søndre Bergenhus amt. Skaar av et spandformet lerkar av temmelig tykt gods; lermassen er blandet med glimmer. Form og ornering er nærmest lik Rygh fig. 370, kun med den forskjel at der mellem de lodrette staver, her tegnet med et firedobbelt linjebaand, er trukket sammenhængende bølgelinjer (ikke siksakmønstre som paa nævnte figur) utført med samme firtandete stempel hvormed stavene er tegnet. Størrelsen kan ikke maales. Fundet ved rydning av en liten haug, hvorfra der tidligere var tat en del sten til gjerde. Lerskaarene fandtes under nogen sten med litt kul og aske. Gave til museet av hr. lærer Arne Stuland, Rosendal". (B6136). Fett viser også til tapte funn, eit sverd, ei øks, eit bissel og ei mengd kvit flint, visseleg skulle komma frå denne haugen.
Røysa er kring 8 m i tverrmål VSV-ONO og kring 5 m i tverrmål NV-SO. Ho er svært utkasta og omrota. På berget VSV for røysa ligg det spreidde steinar/blokker som no delvis er tilgrodde av mose, lav og kratt. Langs kantane ar røysa veks ein del furutre og einer.