Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Haugen fk. 6/1 ligg tett NV for ei bru på bnr. 4. Han er 10 m i tverrmål og ca. 2 m høg. Han er noko ujamn i kantane. Haugen er heilt grasgrodd. Stien som kjem frå SO svingar rundt haugen i søre kant. Haugen fk. 6/2 ligg ca. 60 m NV for fk. 6/1. Han er 9 m i tverrmål og ca. 2 - 3 m høg i vestre, søre og austre kant. Det er vanskeleg å sjå kvar grensa går mellom det som er haug og knausen denne ligg på. I søre kant stikk ein stor stein i dagen. I toppen er det eit søkk, ca. 1 m vidt og 0,5 m djupt. Her står ei helle på kant. Haugen er heilt grasvaksen. Haugen fk. 6/3 er 13 m i tverrmål og 2 - 3 m høg i vestre og nordre kant. I søre og austre kant er det vanskeleg å skilje mellom haug og knausen denne ligg på. Haugen er flat på toppen. Han er heilt grasgrodd. Haugen fk. 6/4 ligg tett N for fk. 6/2 og NO for fk. 6/3. Haugen er knapt 13 m i tverrmål og ca. 2 m høg. Han er heilt grasgrodd, men litt skadd i toppen. Haugen fk. 6/5 ligg ca. 20 m NV for fk. 6/4. Det er ein langhaug, ca. 15,5 x 8,5 m vid og ca. 1 m høg. Han er orientert N-S. Over haugen i retning O-V går eit gjerde. Denne haugen ligg på bnr. 3. Han er gras- og lynggrodd og det veks nokre einebusker på han. Haugen fk. 6/6 ligg ca. 30 m ONO for fk. 6/5. Han er ca. 7 m i tverrmål, den nordre delen er ca. 1,5 m høg, medan haugen skrår i den søre delen og går i eitt med marka. Rett OSO for haugen står ein gamal murrest. Rett S for haugen går eit gjerde. Haugen er grasvaksen og det veks nokre einebusker på han, særleg i nordre del. Haugen fk. 6/7 ligg ca. 30 m SSV for fk. 6/6. Han er 8,5 m i tverrmål og ca. 1 m høg i nedste (O) kant. Han er heilt grasvaksen og litt avflata på toppen. I sørvestre kant veks ein einebusk. Haugen fk. 6/8 ligg ca. 10 m O for fk. 6/7. Det er ein langhaug 12 x 7 m, ca. 1 m høg i nedste (O) kant. Haugen er heilt grasvaksen og det veks eit par einebusker på han. Haugen går i eitt med marka i vestre kant framfor haugen fk. 6/7 og kan difor ikkje seiast å vera utan tvil.
Haugen, som er kalla Kongshøgjen (Håkonshaugen), er no restaurert slik at han er 20 m i tverrmål og 4 m høg. Haugen er heilt grasgrodd. Rundt øvre halvdel er det bygd ein låg støttemur. Haugen er flat på toppen.
Steinen er knapt 3 m lang, ca. 0,40 m brei og 0,10 m tjukk. Det er minst 10 groper på han, 2 av desse ligg på rett line. Elles ligg ikkje gropene i noko fast mønster i høve til kvarandre. Mesteparten av gropene ligg på den delen av steinen som peikar mot NO. Gropene er frå 3,7 - 7,5 cm vide og frå 0,25 - 1,0 cm djupe. Steinen er mosegrodd og delvis løynd av nokre ripsbærbusker.
Gropeberget R 5, Fetts fk.nr. S 15, er eit gropeberg som strekkjer seg langsmed søre langvegg på selet til Jan Bollingberg. Berget er ujamt og forvitra og det hallar lett mot S. Her er 2 konsentrasjonar av groper.Rett ut for sørvestre hjørnet på selet er det 10 sikre groper, 4-6 cm i tverrmål og 0,5-4 cm djupe. Tett ut for austre del av den søre langveggen på dette selet, er det 5 groper, 3-5 cm i tverrmål og 1 cm djupe. Om lag 3 m ut frå same stad på langveggen ligg ei grop. På dørhella til selet er det ei tydeleg grop, 4 cm i tverrmål og 1,5 cm djup. På same hella er det og 3 heilt grunne groper.
Dei ni lokalitetane ligg innan eit område som strekkjer seg kring 305 m i retninga NNO-SSV (fordelt på forskjellige Askeladdenlokaliteter, red. anm.). Gropeberget R 7 ligg 1 m NO for seltufta til gnr. 76/4 og kring 20 m S for fjøsen til gnr. 74/1. Det er eit sva med ein ONO-VSV-gåande rygg. Langs denne ryggen er det 7 tydelege groper som er 3-7 cm i tvm. og 1-3,5 cm djupe.
Haugen er 9-10 m i tverrmål og om lag 0,5 m høg, sett frå N og O. Han er mykje utkasta mot SV og kan difor ikkje avgrensast klårt her. Haugen er heilt tilvaksen med grastorv. Rundt kantane i O, S og V, veks det bjørketre. I O står det også ei gran heilt i gjerdet mot utmarka på eigedomen.
Av haugen står det att ein rest på 13 x 9 m, orientert om lag NV-SO, ca. 1,5 m høg, sett frå N. Haugen syner godt i terrenget og er klårt markert der han er uskadd. Midtpartiet og det meste av søre del er fjerna heilt til botnen ved grustak. Haugen er oppbygd av sand, jord og noko mindre stein. Haugresten er tilvaksen med gras, mose og lyng, og det veks fleire bjørketre på han.
Røysa er 12-13 m i tverrmål og om lag 1 m høg. Ho er svært uklårt markert og er i dag lite synleg i lendet. Røysa er dekt av eit torvlag og tilvaksen med mose, lyng, einer, bjørk, rogn og furutre. Nokre 0,2-0,4 m store steinar/blokker stikk så vidt i dagen kring i røysa. Røysa er noko ujamn og utkasta på toppen. På berget SV for røysa ligg det utkasta steinar/blokker. Midt i røysa er det sett ned ein dobbel høgspentstolpe med steinfundament.
Røysa som vert kalla Piphaugen, er 9-10 m i tverrmål og opptil 1,25 m høg. Ho er klårt markert og godt synleg i lendet. Røysa er bygd av 0,2-0,6 m store steinar/blokker og er delvis tilgrodd med gras og lauvtrekratt. Røysa er sterkt omrota og har ei uregelmessig form. Toppen av røysa er avflata. Her er det ei kring 3,5 x 3,5 m stor tuft der ein har nytta stein frå røysa som fundament.
Røysa, som vert kalla Sæmingrøysi, er om lag 15 m i tverrmål og om lag 2 m høg målt i SO. I NO, O, SO, S og SV er det mura opp ein opptil 2 m høg mur, truleg for å hindre at røyssteinen sig utover bøen. Røysa er dekt av eit tynt grastorvdekke, men i S ligg mykje av steinen i dagen. Ho er bygd av steinar/blokker, 0,20 - 1 m store. Røysa tykkjest noko utkasta, utan at ein direkte kan peike på krater eller sår. Mykje rydningsstein er innpåkasta, særleg i SV. Røysa er skjemd ved at ein tidlegare har kasta innpå ein del boss og skrot. Røysa er ikkje heilt klårt markert men syner særs godt i lendet.