Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Varde og merkestein/bauta
TopArk43738:
Bergknaus, høyeste punkt på V-enden av Gautøya. Lavereliggende knauser i V og SV. Bratt ned mot myrdrag og gårdstun i Ø. Vid utsikt bl a mot Kristiansund i SV.
På toppen av kollen:
1. Rest av varde. Lagt opp av mindre heller og bruddstein. Lagt opp som en mur, orientert N-S (1 ca 4,5 m, br ca 1-1,5 m, h ca 1 m). Noe stein under torva rundt muren. Tvilsom som fornminne.
Ca 28 m V for 1:
2. Reist merkestein, bautalignende. Høyde ca 1,2 m, br 0,2-0,5 m, ty ca 5-20 cm. Steinhellen heller svakt mot V. Noe stein under torva rundt merkesteinen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid
Beskrivelse fra Enkeltminne:
T 18054: Støvelformet skiferkniv er funnet på lokaliteten. Lokaliteten er påvist av Johanna Andreassen. Lokaliteten må sees i sammenheng med reg.nr. R1, 6040 V2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En kølle er funnet 9. mai 1945 oppe ved berget ca. 0,3-0,4m under overflaten. Funnet av Aslak Tokle under jordarbeide. Mål: Ca. 12 cm lang, ca. 8 cm tykk. En ca. 0,5 cm dyp fure(ca. 2,5 cm bred) på tvers av køllens lengderetning. Funnet oppbevares på gården. Omradet N for funnstedet nå eng, ble oppdyrket like etter l950. Her fant Sverre Tolke 2 støvelformete skiferkniver (T 18210). Tilvekst 1961.
Gravrøysa ligg i eit søkk oppe på kollen. Ho ser ut til å vera kring 6 m O-V og kring 4 m N-S. Storparten av røysa er utkasta slik at det berre ligg nokre få steinar att nede i søkket. Desse steinane er mykje tilvaksne med lyng og gras. Røysa er dårleg markert og lite synleg i terrenget.
Rest av gravrøys, lagt på en høyde i terrenget, klart markert og tydelig i terrenget. Røysa er lagt i tilknytning til en liten bergknaus i røysas N-lige hjørne.I røysas ytterkant er det litt større stein, forøvrig er den oppbygget av en blanding av mindre og større stein samt en del store flyttblokker.Det skal ha vært fjernet en del stein pa 1930-tallet. Den skal bl.a. være brukt til drenering. Vegetasjonen består av lavvoksende lauvskog, lyng og mose. Mål: Diam. 7-8 m, h. 0,2-0,6 m. Befaring 04.05.2011: Kanten er særlig jevn og fint oppmurt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Boplassområde fra steinbrukende tid
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Under dyrking SØ for gården pa Brødløs ble det sett flere ildsteder av skjørbrent stein og kull i en dybde fra 0,5 til 1 m. Sammen med ildstedene ble det funnet flere garnsenker. Disse funnene er gjort over flere år og på store områder. Flere av de funn av flint og skifer (redskaper og avslag) som er registrert tidligere pa Brødløs, er gjort i disse områdene. Området er umulig å avgrense. Det kan strekke seg fra Høyholm i S til Forvik og Vistnesdalen i N. En må regne med at lignende funn kan bli gjort i årene framover, bl.a. ved dyrking av gjenværende udyrket mark. Tidligere funn: T 12832: Flint og skiferfunn. T 12833: Garnsenke T 12834: Skiferøks T 13068: Del av skiferkniv, pilespisser og garnsenke. T 13276: Flint og skiferavfall, emne til skiferkniv og mulig kølle. Pilespisser av skifer. T 13278: Pilespiss og skiferkniv. T 15190: Pilespisser av skifer og uferdige skiferkniver. T 18861: Del av leirkar. T 18917: Leirkarbrott, brott av kleberkar, avfallsflint, samt jernslagg. T 19450: Gjenstander av flint, skifer og kvartsitt.
Gammel handelsplass. Ved Lunds besøk i 1956 var det ennå synlige tufter her. Det skal ha vært vin- og brennevinshandel her. I området ser en fortsatt spor etter ankerplasser for båter i fjellet. Handelsplassen omfatter et ca. 60 x 60 m stort område. Handelsplassen må sees i sammenheng med gårdshaug - gammelt fellestun reg.nr. R4, 6040 T2 med funn fra middelalder. Det er trolig at også dette området har kulturlag fra middelalder.
Langhaug, orientert Ø-V, tydelig i terrenget og godt markert. Nokså overgrodd med lauvtrær og gress. Bygningsmaterialet består hovedsakelig av sandblandet jord. Ved stikking med jordbor, ble det påvist mulig steinpakning langs kanten av røysa. Mål: L. ca. 35 m, br. ca. 5-6 m, h. ca. 1-1,5 m. Olav Johnsen Andal, opplyste at langhaugen har tidligere vært mindre overgrodd og bedre markert i terrenget. Funnstedet pavist av Olav J.Andal, 8975 Høyholm. Langhaugen kan være en naturdannelse. Jfr. dens nære plassering ved elva.
Flere ildsteder med skjærbrent stein og kull, funnet i et område på 100x20 m, orientert Ø-V. Oppdaget under våronnarbeide i nydyrket mark. Jordsmonnet er Sandmorene. I dette området ble det funnet nålehus av stein og garnsøkke med hull av stein. Funnet i 1945-50 av Kåre Steinsvold.