Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Helleristningsfigurane står på ei nær vertikal flate som er den utettervende sida av ei utsprengd steinblokk som ligg som overliggjar i ei stikkrenne. Flata er no 1,05 m lang og 0,25-0,40 m brei og inneheld ein skipsfigur, to fotsolar og noko som ikkje let seg tolka. Deler av ristninga har halde fram vidare under nedre kant av blokka. Steinblokka skal vera teken ut i vegskjeringa like ved.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleristningene er på en løs blokk som ligger midt i en veifylling/veioppbygging. Blokken ligger rett over en dreneringstunnell som går under veien. Veifyllinga ligger på venstre side når man kjører fra Stongfjorden ut mot Stakaneset - ved første huset på Unneset (på høyre side) ikke langt fra et steingjerde og noen telestolper som da ligger SØ for feltet. Mellom steinfyllingen og selve fjorden er det en skrånende eng.
I skillet mellom dyrket mark og beite, i SØ-kant av raskanten av elveterrasse: Rest av røys. Formen er nå tilnærmet trekantet, der den ene langsiden går langs terrassekanten, den andre er N-S-orientert og møter "terrassesiden" lengst S. Kortsiden går i kant med Ø-V-gående utmarksgjerde. Røysa er bygd av mellomstor rundkamp, er lett synlig, har bratt/avrundet sideprofil og et avflatet, Ø-skrånende midtparti. Fra raskanten i S og i V- NV-lig side omgis røysresten av en nedgrodd, sterkt overtorvet brem som kan være den opprinnelige ytterkant. Denne bremmen er tydeligvis ikke annet enn overflatedyrket, da en steinpakning kjennes under torva. Gress, mose og einerkratt. Mål: L 6 m, br 3,5 m, h 0,8 m målt fra V utenfra "bremmen". En god del av røysa er fjernet ved dyrking. Særlig den delen som ligger N for det Ø-V-gående gjerdet. En del har tydeligvis også rast ut i elva.
I S-kant av grustak der mose-, torv - og humuslaget er bulozert vekk og grusen ligger åpent i dagen. Ildsted, kant i kant med små bruddstein (diam ca 1 m, h 0,1-0,2 m) Ildstedet er i ferd med å bli fjernet pga grustaking. En enkelt flintbit ble funnet under registrering ca 75 m N for ildstedet. Flintbiten lå i veikanten i grustaket, men har antakelig opprinnelig ligget et annet sted i grustaket. Dette må pga høyden over havet antas å være en steinalderlokalitet fra eldre steinalder.
I den NV-SO-gåande bergveggen skjer det seg inn ei N-S-gåande kløft. Den vestre veggen i kløfta reiser seg loddbeint 8-10 m høg. Lengda på denne veggen er 15 m. Lengst inne går veggen vinkelbeint mot O. Breidda på denne "endeveggen" er 6 m. I vinkelen dannar det seg ei 4 m vid og 5 m djup hole. Hola er 3,5 m høg. Golvet i hola er flatt, dekka med jord og småstein lengst inne og grastorv lengre ute. Austre veggen i hola skrånar innover ned mot golvet. Heilt inntil denne skrånande veggen ligg ei 2,5 m lang og 0,8 m høg blokk. Framanfor holeopninga ligg ein lett skrånande grasvaksen bakke langs den loddbeine vestveggen i kløfta. Ved sørenden av denne veggen flatar grasbakken ut og her er eit 4 m vidt, 2 m djupt og 1,5 m høgt overheng som kan karakteriserast som ein liten heller. Herfrå fell lendet bratt ned mot eit mindre myrdrag.