Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På rabbens/moens S-lige del: Fangstgrop, mulig opprinnelig rektangulær, nå nokså gjenrast og gjengrodd. Gropen er orientert SØ-NV. Sidene består av leir og sandmo, ingen tegn til opprensing. Bunnpartiet ca 1x2 m med hull etter vannsig i NV. Mål: L ca 3 m, br ca 1,5 - 2 m, dy ca 1 - 1,4 m Ca 20 m NV for gropa, også en større forsenkning i terrenget, orientert N-S. Også dette går for å være fangstgrop. Kan være brukt som det, men mest sannsynlig er det spor etter utgraving som vannet har gjort i terrenget.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammelt boplassområde
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nær ved og like V og N for stuebygningen på Holand (133/3) er kulturlaget opptil 40 cm og fetere enn vanlig. Her er det funnet flere krittpiper, kullslagg, mynt fra 1835, spinnehjul m m.I beitemarka N og V for det nåværende tunet på Holand (133/3) finnes flere steinlegninger som kan minne om hustufter. Det dreier seg imidlertid om kalksteinsrabber. Dette er også tilfelle på et lavere platå lenger V, på Holand (133/1). Området er noe omrotet, ryddet. Noe stein er kjørt ut mot kanten i N. Området ligger fint til med vid utsikt til alle kanter. Det er ikke usannsynlig at den første agrare bosetning i området lå her.
Steinen er 2 m høg, 1 m brei, er skifrig og vender O-V.Ifylgje eigaren har ein tett ved bautasteinen fleire gonger med spett kome ned på ein stein som gjev ein hol klang. Han meiner her kan liggja ei kiste.
Beskrivelse fra lokalitet:
Elveavsetning - trolig utnyttet som gravanlegg
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nede i bunnen av dalsøkket, på tvers av dette: Langhaug, til dels klart markert, tydelig i terrenget. Noe uregelmessig formet med bratte sider. Ujevnt, høyt topplan. Bygd av sand, men enkelte steder ble det lokalisert steinpakninger. På toppnivå flere spor/forsenkninger etter graving, ellers virker sidene urørt. Haugen bevokst med løvskog, ellers gresstorvdekke i bunnen. Mål: L 25 m (NØ-SV), SV-enden går ut i elvekanten, br 8 - 9 m, h 2 - 3 m. I området har elva tidligere gravd ut forskjellige løp og dannet mange formasjoner i terrenget, hvorav denne haugen er den største. Blant folk i bygda går haugen under betegnelsen "gravhaug". Teoretisk kan dette henge sammen med at haugen i forhistorisk tid ble brukt til gravanlegg.
På ØNØ-VSV-gående lav bergrygg på toppen av neset, og på bergryggens Ø-ende: Lav røys, mulig rundrøys. Overgrodd. Uklart markert, men tydelig. Noe kuppelstein og rundkamp synlig i overflaten, ellers mose- og lynggrodd. Et mindre søkk i røysas N-lige del, ellers nokså urørt. To furutrær og et grantre på røysa. Mål: Diam 3 - 4 m, h 0,2 - 1 m.
Rundrøys, noe uklart markert pga frodig lyngdekke, men sees tydelig i terrenget. Bygd hovedsakelig av rundkamp og kuppelstein. Noe stein synlig i en ca 4x5 m (N-S) stor og opptil 1 m dyp utgraving i sentrum av røysa. Røysa for øvrig synes nokså urørt. Løvskog og 2-3 grantrær vokser på røysa, som for øvrig er mose- og lyngdekket. Mål: Diam 10 - 11 m, h 1 - 1,5 m.