Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1996: Beskrevet av Vogt: Lengst N nær veien ligger en ansamling lave røyser. Kan være rydningsrøyser, men mest sannsynlig dreier det seg om lave gravrøyser.
2008: Under kontrollregistreringen 07.10.2008 ble 4 røyser lokalisert, trolig flere i området. Den største måler ca 8 m i diameter, høyde ca 0,6 m. Oppbygd av mindre til middels store steiner. De røysene som ble lokalisert ligger nær grusveien fra Oakhill opp mot Bog. Pga. at det i området er tildels tett vegetasjon, ble ikke røysene målt inn, og avmerkningen på kartet er ikke fullstendig nøyaktig.
2022: Gravfelt, inkluderer 4 gravminner og 1 steinstreng. Enkeltminne 1 ble omgjort fra "gravrøys" til "gravhaug" og virker urørt. De tre andre er vanskelig å avgjøre om er rydningsrøys eller gravrøys. Område bærer preg av nyere tids aktivitet, spesielt S for lokalitetsavgrensingen hvor det er større dreneringsgrøfter. Røysene kan riktignok dateres til middelalder. I N går det en større steinmur, orientert ØNØ/VSV-retning. I Ø går det en grøft, samt grusvei, orientert NNV/SSØ-retning. Det ble nyregistrert en steinstreng (enkeltminne 5). Det kan være flere røyser i området, og lokalitetsavgrensingen ble uendret.
Lita kullgrop ligger i N-vendt li. Ytre mål: 2,5 m, inkludert voll mot N der terrenget faller. Indre mål: 1 m, d 0,2 m mot N, 0,5 m mot S hvor terrenget stiger. Påvist et ca 6 cm sjikt med trekull og sot ca 20 cm under overflaten. Bunnform: Bolleformet.
Nedgravning, i form oval, og målte 118 x 148 cm. Massene i den minnet om matjorda, og den ble snittet for å få avklart hvorvidt den kunne være et automatisk fredet kulturminne. Nedgravningen viste seg å være en solid grop, som var enda tydeligere i profil enn i plan. Profilen viste en bredde på 120 cm og en dybde på 21 cm. Massene besto av fet, fuktig, litt løs, homogen, humusholdig silt, mørk brun med små gule spetter. I bunnen av den buede profilen lå det en stein mot sør.