Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Mellom åkeren og vei til grustaket: Rundoval røys, Ø-V-orientert. Bygd av åkerstein. Langs kanten stor rundkamp med småstein mot toppen. Tydelig avgrenset. Lett synlig. Brattsidet, unntatt i N hvor den er jevnt avrundet. Fra V en U-formet innskjæring/bred sjakt mot midtpartiet. I siden av denne sees stor stein. Overflaten meget ujevn og tilgrodd. Store trær på toppen, osp, bjørk og en rogn. Gressdekke. Mål: L 18 m, br 8 m, h 2 m (fra S). Røysa er registrert som 1 muligens 2 gravrøyser. Pr i dag er det umulig å avgjøre om dette er korrekt. I følge grunneier og nabo er store mengder åkerstein tilkjørt.
Røysa måler omlag 7 m i tverrmål og er omlag 0,5 - 1 m høg. (Største høgd i S): Ho er bygd av steinar/blokker, 0,15 - 0,7 m store, dei fleste kring 0,3 m. Steinane/blokkene ligg nakne i dagen, berre langs kantane er dei noko overgrodde av lyng- og grastorv. I NV er ein del stein fjerna og her kan ein tydleg sjå at røysa er bygd på ein låg knaus. Ho er klårt markert og syner godt i lendet.
Boplassens nærmere beliggenhet er ikke fastslått, men den ligger etter all sansynlighet i dette lune stroket. Anders Nummedal fant i 1910 ca. 600 flintstykker i og ved bekken Rosserens gamle leie (bekkens lop var endret ved regulering). Funnene lå under eller nederst i torva mot grusbakken, på et areale av ca. 10 kvm. (T 9217, T 9324)
På toppen av berghaugen: Rest av rundrøys. Steinmaterialene kun lokalisert ved hjelp av jordbor. Kraftig overvokst markering. Avflatet profil. Lite synlig. I følge Torstein Sørå ble store deler av røysa fjernet i forbindelse med bygging av kai like N for neset i begynnelsen av 1930-åra. Likevel grunn til å tro at rester av bunnlaget kan være intakt. Røysa er overvokst med mose, lyng og tett grantrekratt. Antatt mål: Diam ca 5 m, h inntil 0,2 m.
I 1915 fant Ander Nummedal et stort flintfunn - T 11431, på en lokalitet som ligger flere meter hoyere enn Woldvatnet og et par hundre meter O for flintplassen ved Rosseren (reg.nr. 4060 B8, R6). I 1976 forsoket Gaustad og Alsvik å lokalisere boplassen, og ble stående ved dette stedet.
Woldvatnet II: Boplasslokaliteten ligger på et platå som skilles fra Woldvatnet I ved en skrent. Boplassen ble funnet av Anders Nummedal i 1909 og undersokt av kam go Karl Rygh i 1910. De grov gjennom torvlaget. Senere fant Nummedal flere funn. I 1976 tok Fredrik Gaustad og Anne Stalsberg Alsvik et provestikk. Det ble funnet flint ned til ca. 40 cm. Boplassen er med andre ord ikke gjennomgravet. Avgrensing av lokaliteten lar seg ikke fastlså uten utgraving. Funn: T 9126, T 9326, T 9499ff, T 9548 Dette er den klassiske Fosnaboplassen (eponyonboplassen)
Sti fra SV-NO, bekkefar (svært lite) inntil S-foten av berg. Lengst V flat strandbredd. Woldvatnet III: På dette stedet har representaner fra Videnskabsselskabets Museum funnet flintavslag, også i 1976. Det er mulig dette er en av de lokalitetene Nummedal fant i 1910.
Heller med symmetrisk, svakt buet åpning mot NNV. Svære blokker og heller foran og delvis i åpningen. Ujevn bunn med mindre, svakt hellende bergflater. NO-del oppfylt med store bolkker. Taket svakt krummet mot bunnen. Nær åpningen rektangulært, flatt gulvparti uten stein omgitt av blokker, heller og fast fjell. Her ujevnt, tildels tykt, ensartet lav med skjellblandet, sort jord. (dybde 0,15 - 0,50 m). Laget særlig tykt i S-hjorne av gulvflaten. I laget beinrester, aske og trekullrester samt tykke skjell-lag. Åpningen delvis overgrodd med gress og mose, små lauvtreskudd. Mål: Avstand fra bunn til dråpefall: 8 m. Åpningens bredde: Ca. 17 - 20 m. Hoyde ved dråpefall: Ca. 4 m. Hoyde i bunnen: Ca. 3 m. Gulvflaten med kulturlag: 7 x 4 m, orientert NO-SV. Kalles lokalt "Storholet". T 16469 Hulefunn. Noen dyreknokler et ostersskall og et par andre muslingskall.
Røysa måler 7 m i tverrmål og er knapt 1 m høg i NV. Ho er bygd av steinar/blokker, 0,15 - 0,9 m store, dei fleste kring 0,3 m. Røysa er bygd dels på, dels kring fast fjell. Steinane/blokkene ligg nakne i dagen, med unnatak av i kantane, her er dei dekte med lyng- og grastorv. Røysa er utkasta i NV og V. I sentrum er det grave ned til fast fjell. I nordre del av røysa står ein varde med eit største tvm. på 1,8 m og ei høgd på 0,75 m. Røysa er relativt klårt markert og syner godt i lendet.
I bunnen av lite sokk i fjellet, nå oppfylt av svære heller og blokker fra utrast fjellparti ovenfor: 2 smale åpninger mot S-SSV og S inn i fjellet. Særdeles trange, lange passasjer (S-SSV-ligste ca. 6-7 m lang, S-ligste ca. 10 m lang) ned til rundoval, hvelvet berghule med flatt, jorddekket gulv omgitt av ujevnt store blokker og steinheller. De loddrette veggene motes i en spiss i bunnen av hulen som er orientert tilnærmet NNO-SSV. Her et lite, noe hoyere platå markert av buet ring med tettstilte, ujevne heller (ildsted). Mellom disse og fjellet; tykke, sorte, meget skjellblandete jordlag som inneholder beinfragmenter, trekull og aske (dybde inntil 1/2 m). Langs kanten mot O svære mengder med albueskjell og snegleskjell. Hulens midtparti som må være ryddet for stein (l. 3 m, br. 2,5 m.) består av tykt lag brunsort, fet jord iblandet skjell, beinrester, aske og kull (dybde inntil 0,15 m). I ovre del av dette laget påvist skjelettrester av et menneske (bl.a. deler av kraniet, leggbein m.m.). Endel overfladisk graving synes å være foretatt her i lopet av de siste par år av tilfeldig besokende. Taket vannrett. Svake strimer med lys fra de to smale passasjene trenger inn i S-del av hulrommet. Mål: Hulrommets lengde: 7 - 8 m. Hulrommets bredde: 4 m. St. hoyde : 1,60 - 1,70 m. Hoyde i bunnen: 1,25 - 1,30 m. Hulen har åpenbart vært bebodd over lengre periode(r). Den ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1971-72 av lekende barn. Et ras må ha skjult inngangen i århundrer. Tidligere funn: T 19191 Deler av kranium (muligens av to individer), dyrebein, skjell.