Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På høyeste pkt. av rabben, lagt direkte på berget utnytter denne godt: Rund røys av middels rundkamp og noe småstein. Klar markering, tydelig i terrenget. Flat profil. Midtpartiet kompakt med noe myrjord mellom. S-Siden fjernet. Liten, ujevn varde (nyere tid) i SV-side. Liten busk ellers gressdekke. Mål: L 5 m, br 2,5 m, h 0,4 m.
Høyt oppe i den V-vendte fjellsiden, der det dannes et skar. Bergklover i NV-SØ-retning: Berghule orientert NV-SØ, med åpning mot NV. Dannet ved 2 fjell som løper sammen som kløft og ved at berget har løsnet i blokker, falt ut og dannet åpning. Taket får derved en spiss-buet form. Foran inngangen ligger en stor ur av kjempeblokker i dråpefallet. Innenfor og inntil uras Ø-side, på lite , flatt bergplatå er det en rundaktig brønn "cisterne") (diam 6 m, dy 0,2 m) med vanntilsig fra fjell-hammeren. SØ for ura, på det laveste i hulegangen, er det en ganske jevn Ø-V-gående mur dannet av bruddstein, som sperrer hele åpningen. Delvis utrast og deformert, men synes å ha vært pent og jevnt oppmurt, særlig mot V-fjellvegg. Åpningen må ha vært ved Ø-fjellvegg. (L 13 m, største br 6,5 m, H inntil 1,5 m). Muren er ifølge Marstrander (1960) "uten tvil av betydelig elde. Anlegget har antakelig tjent som bygdeborg". Innover i hulen stiger gulvet i ujevne avsatser med store blokker og sandjord i bunnen. Passasjen er ganske smal i begynnelsen, men etter anslagsvis 80 m utvider hulen seg til et stort, rundaktig rom. Fra hovedrommet går 2 sideganger som stopper etter 30-40 m. Høyden under taket er stor over det hele og anslås til bortimot 50 m, fra dråpefallet til ennerste rom anslåes lengden å være mellom 10 -120 m Maksimalt bredde ca 20-30 m. Hulen er for det meste tør. Enkelte steder takdrypp og innerst blir veggene fuktige av rå luft. Det hevdes at hulen fortsetter mye lenger innover fjellet fra ei berghylle i den innerste sidegangen. Adkomsten er vanskelig og bratt. Ingen spor etter fast bosetning. Kalles "Harbakhulen".
Lagt direkte på berget: Rundoval røys av ujevn bruddstein. Svakt toppet profil. Orientert N-S. Meget buete langsider. Klart markert, tydelig i terrenget. Trolig noe utrotet i toppen. Her bygd varde (fra nyere tid) vesentlig av stein fra fornminnet. Noe smålyng og mose langs kanten. Mål: L 11m, br 9 m, h 1,25 m (eksl varde) Ca 5-6 m VNV for røysa, langstrakt steinansamling, delvis mosegrodd. Kan være utkastet stein fra røysa eller svake rester av fjernet steinlegning. Ca 30 m VNV for røysa, rundaktig, flatt platå på brinken mot NV. Overflaten virker her særlig oppfliset, som om berget har vært utsatt for vedvarende sterk varme. Fragment av tilsynelatende brent stein synlig? Fundament for varde?
Røysa er 5 - 6 m i tverrmål og kring 0,5 m høg. Ho er heilt overgrodd med mose, lyng og eine, slik at markeringa er svært uklår. Under vegetasjonen kan ein kjenna steinar. Vestre kant av røysa har truleg vorte noko skadd under vegbygginga.
Beskrivelse fra lokalitet:
5 runde, låge røyser (alle usikre)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I ganske jevn rekke orientert NV-SØ langs SV-kant av driftsvei: Byggemateriale: Vesentlig mindre rundkamp - rullestein. Profil og markering: Fra flat til meget svakt avrundet. Kompakt lag stein lagt i ringform. Stort sett klar kantmarkering. Godt synlig i veibanen hvor all bunnvegetasjon er fjernet. SV-del overgrodd. Samtlige urørt. Delvis dekket av tykt - og mosetorvlag, noe småeiner. Mål: Diam 1,5 -3,5 m, h 0,10-0,20 m. Meget usikre fornminner. Kan meget godt være spor etter gammel dyrking eller naturlige steinansamlinger som tilfeldigvis har fått tilnærmet ringform. En god del rundkamp synlig i veitraseen i samme retning NV for steinlegningene. Ingen markering eller klar ringform. Flere steinansamlingen kan skjule seg under torvvegetasjonen S og SV for feltet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Oval gravrøys, vesentlig av middels bruddstein, enkelte store store blokker.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval gravrøys vesentlig av middels bruddstein, enkelte store steinblokker, orientert NØ-SV. Midtpartiet trer nå fram som rundaktig krater. Tverrendene lave og ureglemessige. Svakt avrundete langsider. Ganske klart markert mot NV og SØ. Godt synlig i terrenget. Meget rasert, såvel i sentrum som mot tverrendene. Rekt., sammenhengende, sekundær mur av stein bygd nær midtpartiet, orientert N-S. Muligens brukt som jaktstilling ol. Kantene delvis overgrodd av mose, lav og pletter med smågress og lyng. Fornminnet ellers stort sett uten vegetasjonsdekke. Mål: Det rundaktige midtpartiet: Diam 6 m, h utenom den sekundære murkonstruksjonen: =,6 m, med muren h 1,10 m. Samlet L 11 m, br 6 m, h 1,10 m. Kan muligens være en meget rasert rundrøys. 4 m SØ for røysa. Rekt. varde av stein fra fornminnet. Mål: Diam 1,25 m, h 1 m. Bygd i nyere tid
Beskrivelse fra lokalitet:
Overpløyd rundhaug av sandbl. moldjord
Hustuftrester
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tilbaketrukket på terrassen, nær foten av SSØ-vendt skråning fra veien: Svake spor av overpløyd rundhaug av sandblandet moldjord. Trer frem som svak forhøyning i åkeren sett fra S. Neppe synlig sett fra N. Ingen markering. Gresstorvdekke. Mål:, anslått: Diam 14-15 m, h 0,15-0,25 m Usikkert fornminne. Skal iflg. grunneier ha vært ganske høy og vid. Overpløyd i generasjoner og dessuten utjevnet med håndmakt. Trolig rester av svært gravfelt som tidligere har dekke hele området langs elva fra Stordalsvatnet ned mot Støvelfossen. Se reg nr 3500 H14, X1 på 36:58/1:4. Andre bevarte fornminn fra samme gravfeltr: Se reg nr 3500 H14. R1 på 36/1 og reg nr 3500 H14, R2 på 58/4. På lokaliteten "Smiekra", på brinken mot SSV av mindre platå, skal for endel år siden være påvist endel flate heller, aske, trekull og brent stein. Alt fjernet. Trolig hustuftrester.
Røysa som vert kalla Resurda, er 8 m i tverrmål og 2 m høg. I sørlege del ligg det 0,1 - 1,4 m store steinar/blokker i dagen. Røysa er elles sterkt tilgrodd med gras, bregne og kratt. Ho er omrota og utkasta i midten og i austre del. Vegen bort til Jørgensen sitt hus skjer ein 0,75 m brei skalk av røysa i søre kant. Det veks to grantre ved kanten i NV, og i vestre kant står ein kraftstolpe. Røysa har ei heller uklår avgrensning, men ho er godt synleg i lendet.