Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Mot N på liten avsats i svaberget, lagt direkte på berget: Rundaktig låg røys ("steinlegning") av kompakt lag små bruddstein. Delvis kantmarkering, men nesten usynlig i terrenget. Flat profil. Virker urørt. Helt overgrodd av tykk mose. Mål: Diam 3 m, h 0,10 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Låg røys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Restene av tidligere trolig rund, flat røys ("steinlegning") med ett kompakt lag mindre bruddstein lagt direkte på berget. Dårlig synlig. En del spredte, mosegrodde stein i sentrum og kant bevart. Stein omkring på berget. Spredt lyng- og mosetorvdekke. Mål: Diam 1,25 m, h 0,15-0,20 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
gravrøys med bauta, rundrøys(av middels og stor bruddst.)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund gravrøys av middels og stor bruddstein. Ganske flatt midtparti, avrundete, ganske bratte sider. Stort sett klart markert, tydelig i terrenget. Går i ett med brinken mot NV og SØ. Rekt. forsenkning i midten med spor av firkantet kiste delvis av heller (diam 2,25 m, d 0, 25 M9: Kisterommet fylt med tildels stor bruddstein. Sidene overvokst med einer, mose , lyng og pletter med stivt gress, enkelte mindre bartrær. Mål: Diam 8 m, h 1-1,15 m. Nø for midten av fornminnet nær kanten av midtpartiet er det veltet bauta orientert tilnærmet NV-SØ av gråhvit steinart.. Kan også tenkes å være del av steinkisten. Tilnærmet kvadratisk tverrsnitt. Mål: L 1,50 m b 0,3 m, tykkelse 0,20 m. En smal helle i Ø-kant av røysa kan også være fra kista. (L ca 1,2 m, h ca 0,5 m).
Beskrivelse fra lokalitet:
rund , flat røys ("steinlegning")
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Restene av rund, flat røys ("steinlegn") av kompakt lag større nevestein og blokker. Lagt direkte på berget. Større, oppreist steinhelle på fundament av steinblokker (reist i nyere tid) i midten. Meget skadet. Ganske godt synlig. Mål: Diam 3 m, H 0,15-0,25 m. (ekskl helle og steinfundament).
Beskrivelse fra lokalitet:
tiln. trekantet, flat røys ("steinlegning") av kompakt bruddstein, rundkamp
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lagt direkte på berget: Tilnærmet trekantet, flat røys ("steinlegning") av kompakt lag bruddstein, enkelte større rundkamp. Lengste spiss mot Ø. Dårlig synlig. Urørt. Sparsomt mosedekke. Mål: L (2 langsider) 2,25 m, Br (tverrende= kortside) 1,25 m, H 0,20-0,25 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
låg røys, restene av rund, flat røys av kompakt
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Restene av rund, flat røys ("steinlegning"), av kompakt lag bruddstein. Lagt direkte på berget. Dårlig synlig. Deler av midtpartiet bevart, ellers alt fjernet. en del løsstein på berget mot SV - N. Spredt mosedekke. Mål : (Antatt tidligere mål) d 2 - 2,5 m. Mål : (Ved befaring) d 1 m, h 0,10m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Boplass, registrert med 9 positive prøvestikk (1985), samt rester av ildsteder i ulike nivåer, påvist ved testundersøkelse i 1987. Hoh. ca. 10-15 m, sannsynligvis yngre steinalder / bronsealder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fornminne avm. på flybilde, men data om hva dette er mangler.
Bautastein. Har opprinnelig vært 2,3 m høy og stått på toppen av gravhaug. Er nå ca 0,5 m høy og alle synlige spor etter denne og eventuelt andre gravhauger i nærheten er fjernet. Slik den står nå ble bautasteinen satt opp av en nabo på 1990-tallet i nærheten av der den sto tidligere. Bautasteinen og den aktuelle gravhaugen ble påvist av Vitenskapsmuseet under en registrering i 1971. I følge opplysningene fra den gang lå haugen i kanten av terassen lengst mot S på Valabakken, ca 250 m NØ for Ø-hjørne av Namdal Yrkesskole, og ca 200 m VNV for V-hjørnet av låven på Høknes gård. Haugen ble beskrevet som en rundhaug av grusblandet humus, som var ganske tydelig i omgivelsene. Den ble lokalt kalt «Stortua», og i følge Jorun Høknes skal det "for lenge siden" ha vært flere hauger sør og vest for denne. Haugen var overpløyd og tilsynelatende veldig rasert. Dette skyldes trolig at den var utgravd for lang tid tilbake (se nedenfor). Haugen ble beskrevet som 11 meter i diameter og 1,5 meter høy. Bautasteinen var 2,3 meter høy og lå veltet ved haugen. Representantene for Vitenskapsmuseet gjenreiste bautasteinen ved haugen, der den og haugen ser ut til å ha fått stå i fred til 1994. Da ble området frigitt ved en glipp og bebygd. En nabo fant en rest av bautasteinen i massene etter at stedet var jevnet ut med bulldozer, og satte den opp like ved der den hadde stått før. Bautasteinen ble innmålt av arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet i forbindelse med en arkeologisk utgravning på Høkneslia i 2013. I 1881 fikk Vitenskapsmuseet for øvrig inn noen gjenstander i gave fra forstkandidat Anders Juel (1852 – 1926). De var funnet i en stor gravhaug på Høknes, og oppe i haugen lå også en over to meter lang bautastein. Det dreier seg altså med stor sannsynlighet om samme haug og samme bautastein. Haugen var på den tiden beskrevet som bestående av jord og store kuppelsteiner, og var 12,5 meter i diameter. Funnene var en spydspiss (T2668), en samling klinknagler (T2669-1), rester av et sverd eller et økseblad (T2669-2), en flintbit (T2669-3), og noen fragmenter av brente bein (T2669-4). Funnene viser at det dreier seg om en mannsgrav fra yngre jernalder, og klinknaglene kan kanskje tyde på at mannen ble begravd i en båt. Og i tillegg fikk han altså en monumental bautastein på haugen. Samtidig med at denne haugen ble gravd ut ble det også gravd i en annen stor haug «med en mængde store stene», hvor det bare ble funnet brente bein og kull. Det ble også opplyst om at det var flere runde hauger på Høknes, og en meget stor langhaug, «som dog maaske er en naturlig dannelse».