Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
rundørys, oppbygd av runde steiner
Møreaksen 2015: Lok 110
Ved oppstart i felt ved Julbøen avvek geometrien til denne lokaliteten med drøyt 50 m. På bakgrunn av beskrivelsene – spesielt det oppmurte kablefestet – ble det likevel tydelig at dette er den samme røysa som ble registrert av Parelius og Åkesson. Da undersøkelsen ble gjennomført, var vi imidlertid ikke klar over at denne røysa også hadde blitt gravd av Rygh. En avtorvingssjakt ble derfor lagt over den for å undersøke om dette var spor etter aktivitet fra krigen eller om det kunne være en gravrøys. Lokaliteten er tydelig forstyrret av både utgravning og tysk aktivitet.
Lokaliteten ligger på en bergnabb, omtrentlig 40 moh, et godt stykke ut på Julbøneset, men cirka midt på neset N–S. Denne lokaliteten ligger ytterst på 40–meters nivået til Julbøneset i den forstand at det begynner å skråne nedover mot Julholmen i V, mens det er relativt flatt mot Ø (som beskrevet under Lok 106, øker ikke høyde over havet betraktelig før foten av Julaksla). To skytestillinger fra andre verdenskrig ble påvist i nærheten av røysa (Lok 127 og Lok 128). I NV ende av røysa er det sågar et oppmurt kablefeste fra krigen. Området preges av furuskog og lyng– og mosetorv. Berg er stedvis synlig i dagen. Som beskrevet under er det klare spor etter tysk aktivitet både innenfor og i nærheten av lokaliteten.
Dimensjoner: 8,5 x 6,5 m. Høyde: 0,5 m. Avlang. Røysa har en temmelig diffus form, etter alt å dømme som resultat av at den har blitt utgravd av Rygh og at det har blitt plukket stein fra den til skytestillinger under krigen. To stillinger ble påvist i nærheten av røysa (Lok 127 og Lok 128). I NV ende av røysa er det sågar et oppmurt kablefeste fra krigen. I avtorvingssjakta ble det observert at røysa består hovedsakelig av rullestein i noe varierende størrelse, fra nevestor til ca. 40 cm i tverrmål. Røysa ligger rett på berget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Uklart markert, men ganske tydelig i terrenget. Røysa er oppbygd av runde stein, og synes å være ganske flat. Stein er utkastet, og stein er også brukt i maskingeværrede 4 m SSØ fra kanten av røysa. I røysas N-V-del er det oppmurt kabelfeste. Røysa er sstort sett dekket av lyng, noen bartrær vokser også på den
Etter registreringer i forbindelse med Møreaksen i mai 2015, hvor en smal sjakt ble avtorvet manuelt over steinpakningen ble det klart at det var vanskelig å gjenkjenne en opphavelig røysstruktur. Steinene stammer riktignok fra en tidligere røys, men denne må i så tilfelle anses som i hvert fall delvis tapt. Jf. Parelius 1977, s. 128, tolkes dette som en opphavelig røys som ble gravd ut av Rygh og senere videre ødelagt av aktivitet under krigen.
Beskrivelse fra lokalitet:
rund røys, oppbygd av rundkamp
Møreaksen 2015: Lok 108: Ny geometri. Lokaliteten ligger ca. 44 moh, på en bergknaus ved Julbøhamran, rundt 235 m ØNØ for det nordligste punktet til Julholmen. Området domineres av furu, enkelte einerkratt, samt lyng– og mosetorv. Dimensjoner: Diameter: 8,0 m. H: 0,75 m. Svakt oval. Rullesteiner, noe utkastet, enkelte steiner synlig i dagen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys, rund, nokså uklart markert, ganske tydelig i terrenget. Røysa er oppbygd av rundkamp, og lagt på en knaus. Den virker noe utkastet i midten. Enkelte stein er synlige, men ellers er røysa lyng - og mosebevokst. Noen bartrær vokser på røysa. Mål: Diam ca 8 m, h ca 0,75 m.
Haug, tildels klart markert, untatt i N og Ø. Utydelig i terrenget. Nærmest oval VNV-ØSØ med noe kantet grunnplan. Ujevn overflate med en grunn fordypning litt V for sentrum. Utgravd og avflatet mot NØ og Ø. Stein av varierende form og størrelse stikker opp i overflaten i SV, S og SØ. Gresstorvdekke. Mål: Ca 5 x 7 m, h 0,2-1,0 m. Noe usikkert fornminne.
Oktober 2018: Røysrest er helt overgrodd med gresstorv og strå, som går i ett med vegetasjonen rundt. Vanskelig å finne lokalitet uten markeringen i kartet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mot bratte skrenter i Ø og S: Gravhaug, rund, uklart markert og utydelig i terrenget. Grop i midten som åpner mot V. Vid, lav profil. I sentrum vises et par stein. Helt overgrodd av lyng. Mål: diam 5-6 m, h ca 0,5 m. Foto:L. m. 1050:1
Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Regelmessig formet. Bygget av kuppelstein av relativt jevn størrelse (største mål diam 25-30 cm). Vid utlkastet grop noe Ø for midten (diam 7-8 m, h 1-1,5 m) som går ned til undergrunnen, og en mindre i vest (ca 2 x 4 m og ca 3/4-1 m dyp), slik at røysa ser ut som en ring. Litt lyng- og mosedekke i kraterbunnen, som er tildels meget fuktige. Mål: Diam ca 16 m, h ca 1,5 m. N. Parelius opplyser at røysa ble kastet ut omkring 1950, av folk som håpet å finne gull der. Intet funnet. Foto: L.m. 1050:2
Haugen er bygd av stein. Dekt med torv og noko gras. Har hatt fotkjede - ein del att. Haugen er avskoren i SV av dyrking og med eit krater inn til midten frå SV. Ei bjørk veks innpå haugen i N-del. Haugen er i tverrmål 14-15 m og ca. 2,5 m høg.
Består av 2 røyser.
Røys 2: Rest av røys, gjengrodd av gresstorv. Består av bruddstein. Steinene stikker ut i vestenden av røysa. Den er klart markert og er tydelig i terrenget. Mål på langs: ca. 4,5-5 m. Orientering: SV-NØ.
Røys 1: så ikke denne på lokaliteten. Denne er ikke markert i Collector, oppfattet derfor lokalitet som bestående av en røys. Denne kan sjekkes ut i forbindelse med gjenstående undersøkelser på Kalsnes.
Nærmest i to uregelmessige rekker, orientert N-S ligger det minst 24 gravrøyser, tett overvokst av lyng, gress og noe kratt. Røysene er vanskelige å se pga. vegetasjonen. Lav, avrundet form, nokså uklart markerte. Endel har skader i sentrum og i sidene. I en røys i N-del er det i sentrum en stor uregelmessig stein som virker "jordfast" (diam ca 1,5 m). Bygget av nokså små runde steiner. Røysene hatr diam 4-8 m, h ca 0,5 m. Avstanden mellom dem: 2-20 m. Det er mye stein i undergrunnen, men røysene er likevel temmelig lette å skille ut med jordbor. De ligger på tørrmark, mens terrenget mot Ø er myret, De fineste røysene ligger i V-lige rekke. Det går en gammel sti gjennom feltet. Den tette konsentrasjonen taler mot at det er rydningsrøyser. Fjernede fornminner: Parelius fikk i 1964 opplysning om fjernede fornminner. På et utmarks-område Ø for en eldre bygdevei langs Horberget, S for et sted hvor elva svinger helt bort til veien, ble det engang omkring 1952 fjernet 3-4 røyser, og steinen brukt til byggearbeide. Røysene kan ha hatt diam 2-3 m, h kanskje 0,5 m. Ingen funn. Parelius fant ingen spor. Litt lenger S for dette igjen, i overkanten (V-kant) av oppdyrket felt, ble det omkring 1954 fjernet et par mer langaktige, små røyser. Ingen funn. Foto: L.m. 1049:11-15
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundrøys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund gravrøys, uklart markert, men tydelig i terrenget. Vid, avflatet form, nokså utkastet. I sentrum et 4 x 2 m grunt krater, orientert NØ-SV. Bygget hovedsaklig av kuppel. Torv- og lyngdekke, men en del stein synlig i krateret og langs kanten i V. Mål: Diam ca 10 m, h varierende fra 0,7-1,6 m. Grensen mellom 87/11 i Ø og 87/45 i V går tvers over røysa i retning NNV-SSØ.