Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten består av 5 kullgroper. Kullgropenes størrelse varierer både i dybde og i diameter i plan. Variasjonen på kullgropene ligger innenfor intervallet 0,4 meter til opp mot 2 meter i plan, og fra 0,2 meter til 0,7 meter i dybde. Et flertall av dem har antydning eller en klar voll rundt deler eller hele gropen.
Kullgropfeltet består av 3 kullgroper. Kullgropenes størrelse varierer både i dybde og i diameter i plan. Variasjonen på kullgropene ligger innenfor intervallet 0,7 meter til opp mot 2 meter i plan, og fra 0,2 meter til 0,7 meter i dybde. Samtlige har antydning eller en klar voll rundt deler eller hele gropen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: N-S 1,3 m x 1 m, dybde 0,6 m. Kullgropen er klart markert og tydelig avgrenset. Det er antydning til voll rundt deler av gropen. Det ble registrert kull med jordbor i gropen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en kullgrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: N-S 1,5 m X Ø-V 1,8 m, dybde 0,3 m. Kullgropen er klart markert og tydelig avgrenset. Det ble tatt ut en kullprøve fra den. Prøvestikket viste at det var en del kull i den, og at kullaget lå i utvaskningslaget.
Gravfelt med 16 gravrøyser. I tillegg ligger det en gravrøys noe lenger mot SV på holmen, og en gravrøys NØ på holmen. Disse er målt inn med egen GPS-posisjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en tydelig markert kullgrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: Diameter 1,6 m, dybde 0,7 m. Kullgropen er klart markert og tydelig avgrenset. Det er antydning til voll rundt den, og dette gjelder særlig mot øst. Ved hjelp av jordbor ble det registrert antydning til kull.
Helleristning. Håhaugsteinen er 4 m høg, 7 x 4 m vid med mest loddrette sider. På søraustsida finst minst fem skip, ein firfoting, mogleg eit tre, seks ringar, på nordsida ein båt og ein ring. Granska 1962 (Egil Bakka), 1967 (Gro Mandt) og 1969 (E. B. og G. M.). - Eit prøvestikk på 40 x 40 cm vart i 1969 grave 2 m V for steinen, ned til grunnen 55 cm djupt. Her fanst berre noko kol som ikkje kunde vere brent på staden. I fire andre prøvestikk fanst ikkje noko. Bilete: Bakka 1963 fig. 26-28; Mandt 1972 pl. 50-53; Indrelid 1976 fig. s: 214 nest øverst. 2003: Feltet ligger svært monumentalt og markant til i terrenget. Den ligger langt ute på en liten, ryddet og slått terrasse i fjellsiden. Steinen består av en blanding av flere bergarter noe som medfører at forvitringen blir ujevnt fordelt. Alt i alt er tilstanden til steinen god. Noen avskallingskanter kan føre til avskallinger, men det er ingen akutte problem så langt. Feltet bstår av ringfigurer, båter med mannskapsstreker, et dyr og kombinasjoner av disse. Figurflatene er på kalkeringen inndelt i flater, fra A-D. Flate A er på den sørøstligste siden av steinen som er 5,4 meter bred. Her finner en til sammen 13 figurer ca 1 meter over bakken. På flate A er det fire store ringfigurer som har vært tolket som skjold og solsymboler, i tillegg til en rest av en ringfigur som vanskelig lar seg tolke. det er videre tre tolinjede båter, alle med mannskapsstreker, alle båtene er preget av forvitring. den nordligste av båtene er forbundet til et firbent landdyr, trolig en hest eller hund. I tillegg er en figur tolket som to firbente landdyr som står over hverandre. Det skal også være 1-2 usikre skålgroper på denne flaten. Flate B vender mot nord og inn mot terrasseflaten. Denne siden av steinen er ca. 7,7 meter bred. Her står det to figurer, en ringfigur og en tolinjet båt med mannskapsstreker. Figurene står ca. 1,5 meter over bakken, og er godt bevarte og tydelige. Flate C-D finnes på den nordvestlige siden. Denne siden vender også inn mot terrasseflaten, og er ca. 2,5 meter bred. Ristningene står her på to mindre flater litt innunder steinen, opp mot en halv meter over bakken. Hoggemerkene er svært svake, det er vanskelig å sikkert identifisere ristningene. Ut fra kalkeringene er det på flate C registrert en linjefigur som kan være en båt eller et nettmønster. Flate D ligger ca 0,5 meter fremfor flate C. Her er det registrert to figurer tolket som båter, den ene har muligens mannskapsstreker.
Kant i kant og Ø for stien som går NV-over fra Midtstaul og i S-kant av et lite fremspring: Oval grop, orientert N-S. Klart markert med voll, br 0,5m. Langs N-kanten av gropa en ca 0,4m høy tørrmur som består av 2-3 lag stein. En del utrast stein fra denne i bunnen av gropa. Stor gran i gropas S-kant, ellers noe mose. L 4m, br 3,5m, dybde 0,4m. Muren kan tyde på at gropen også har vært brukt som tuft for en bu.
Lokaliteten består av en ødeåker, to kullgroper, fire strukturer som er knyttet til smieplass, en steinsetning, en nedgravning, en jordkjeller/huk og to veifar. C14 datering fra smieplass, struktur F1 viser at bosetningssporene er fra høymiddelalder, kalibrert datering 1250 -1320 og 1340-1390 e.Kr., mens kullgrop F9 er fra senmiddelalder, kalibrert datering 1480-1660 e.Kr. Nedgravning F11 er fra også fra senmiddelalder, kalibrert datering 1430-1530 og 1560-1630 e.Kr.