Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røysa er for det meste bygd av småfallen stein, mogleg med eit lag store steinar øvst, men desse er no ordna i ein ring langs kanten i 10 m tverrmål og ein liten ring i midten. Eit steingjerde i nærleiken er truleg bygd av stein frå røysa. Røysa er orientert NV-SO og er 25 m lang, 2 m høg og 10 m brei.
I SSØ-kanten av grusryggen: Rektangulær, N-S orientert fangstgrop. Klart markert, men ikke lett synlig. Voll langs sidekantene (br.ca. 1 m, h. 0,3- 0,6 m). Overvokst med mose, lyng og smabjørk. Mål: L. N-S 3 m, br. 1,5 m, dy. 0,9 m. Påvist av Ole Brennås, 7487 Haltdalen. Dyretråkket nevnt i reg.nr. R4, 2050 F30, går også langs dette høydedraget.
Eit myrdrag, no dyrka, delvis ope mot sjøen i NV, ligg omkransa av knausar og bakkedrag med noko berg i dagen. Samlinga ligg langs NO-re avgrensning av myrdraget som held fram vidare mot SO, der fornminne førebels ikkje er kjende. Samlinga omfattar eit område som er ca. 200 m langt og opp til ca. 85 m breitt, orientert NNV-SSO, og inneheld følgjande tre lokalitetar: 1. Lokaliteten Fetts fk. 1/1 (Brøgger 1913: felt A, B, F) ligg langs austre kant av Nesmyra V for tunet. Alle funn ligg langs ei 200 m lang stripe langs åkeren, ikkje under 12 m o. h. og ikkje over 14. Herfrå er ukjende deler av B 6340. vidare B 6444, frå partiet ved fjøset kjem B 6600 S, B 6643 E og B 6976 E, frå NV for hovudhuset (ved rognen) kjem B 6643 C og frå nordenden øvst i Naustvollen kjem B 6340 B, B 6600 F, B 6600 I, B 6643 B, B 6976 B og B 7507. 2. Lokaliteten Fetts fk. 1/2 (Brøgger 1913: felt D) ligg på flata over buplass 1, ikkje under 15 m o.h. Han rekk frå noko S for hovudhuset til Jonsokhaugen i N. Kring hovudhuset fanst B 6193, B 6600 A, B 6643 A og B 6976 F. Nærare fjøset var B 6600 C og B, medan det på den lognaste plassen (Jonsokhaugen) fanst delar av B 6340 og vidare B 6443, B 6600 D-E, B 6643 D, B 6976 A, G og 10595. 3. Lokaliteten Fetts fk. 1/3 (Brøgger 1913: felt G) ligg på staden Grueflot. Her vart utgrave 21 m2 i 1909. Staden ligg øvst i ei 12 m brei myr mellom svaberg, 13 m o.h. tett V for ein liten loddrett hamar. Kulturlaget var ei tynn flo på grasbotn med myrtorv over. Grue av runde steinar, 1 m i tverrmål. Herfrå er B 6340 C og 6341.
Tilnærmet kvadratisk grop gravd inn i bakkeskråning, trolig en fangstgrav. Fra midten av gropa og ut til SØ-kant: Rektangulær murkonstruksjon, orientert SØ-NV. Bygd av middelstor rundkamp. Overvokst med mose, lyng og grantrær. Mål: L. ca. 2 m, br. ca. 1 m, h. ca. 0,3 m. Foto: Film 1560, bilde 17, 18.
Opp mot ryggens høyeste punkt rett SSØ for grensegjerdet mot 130/2: Rund fordypning i bakken med antydning til voll i Ø, S og V. Nedenfor vollen i SV en nedskjæring i bakken (ca. 1 m lang i retning NØ-SV, 0,5 m bred og 0-0,4 m dyp). Forsenkningen er godt synlig og tydelig markert i terrenget. Den er overvokst med gras, urter, lyng, einer og bjørk. Mål: Diam. 1,5 m, dy. ca. 0,4 m. Vollen: Br.ca. 0,5 m, h. 0-0,3 m. Opplyst ved grunneier J.O.Hegseth. Foto: Film 1559, bilde 21.
I V-kanten av smal N-S-gående myr: Tjæremile funnet under skogsgrøfting ca. 1930. 60-70 cm ned i myra ble det funnet et lag med kløvde stokker som var spisset i endene. Ingen synlige rester på stedet i dag. Opplysninger og stedsangivelse ved grunneieren.
6 m NØ for utmarksgjerdet: Fangstgrop, tilnærmet kvadratisk, lett synlig, klart markert i terrenget. Voll oppkastet rundt gropa ( br. 1-1,5 m, h. 0,50,7 m). Overvokst med lyng og mose. Grantrær i SØ-kanten av gropa. Mål: Diam. 3,5 m, dy. 1,5 m. Fangstgropa ble påvist av Martin Lyng. Han kunne fortelle at det er rikelig med elg og rådyr i dette området. Foto: Film 1559, bilde 14.
Dei to lokalitetane ligg på kvar sin ende av Seljehaugen. Den nordre på 8 m2 vart utgraven i 1910 av Haakon Shetelig og Eyvind de Lange. Haugen var før nake berg, no graskledd. Begge stader ligg mellom 13 og 14 m.o.h. Oldsakene låg i eit tynt lag beint på grusbotnen. Kommentar 8.6.76:For eit par år sidan var Indrelid og Odd Strand på staden og tok då eit prøvestikk på den N-legaste funnstaden (Brøggers felt H). Det vart då konstatert funnførande kulturlag under torvsvoren.