Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røysa er rund med eit svakt søkk i toppen. NV-kant ligg innunder den steinbygde løebrua. På fleire stader stikk store steinblokker fram gjennom grastorva. Tre store steinar i rekke som ligg i dagen i NO-kant, tyder på at røysa har fotkjede. Det har lege 3 heller i midten av røysa, to på 70 x 40 cm og ei på 40 x 40 cm. Under desse fanst B 5541, eit gravfunn som inneheldt sverd med dekorerte knappar av gylt sølv, to spannforma leirkar, to brende leirklumpar, jern og skiferbryne.Røysa er 16 m i tverrmål og 1,5 m høg.
Helleristning med geometriske figurer på steinblokk. Veideristningen er på en steinblokk ca 1,5 x 1 m stor. Følgende figurer sees på ristningen: 0,53 lang nise, ca 3 cm SV for nisen en ubestemmelig figur (dyr?) ca 4 skålgroper hvorav 3 lå samlet. Noen ubestemmelige streker. Ca 0,15 m SØ for foregående ristning: Helleristning med geometriske figurer på en 1,5 x 1,7 m steinblokk. På en nærmest loddrett side av steinen er ristningene: I midten en nett-ligenede figur ca 0,75 m høy. I figuren er en skålgrop. SSØ for den nett-lignende figuren, er det en båtlignende ? figur samt noen vanskelig bestembare figurer. NNV for den nett-lignende figuren er det 2 pæreformede figurer med skålgrop i sentrum. Figurene var 0,25 m respektive 0,3 m høye. På steinblokkenS SØ-side var det en ubestemmelig figur. På engen rett S for helleristningene er det gjort et flintfunn tidl. , T 15796, stedet kunne ikke nærmere påvises i 1978. Tidl. funn på bnr T 15796 flintfunn, tilvekst 1949.
Litteraturreferanser hentet fra slettet dublett-lokalitet:
Undersøkelser: J. Olafsen-Holm 1937, Th. Petersen 1937, H. Bjørlykke 1937, A. Grønlie 1950, E. Bakka 1978
Litteratur: Lindquist 1994a, Nyland 1999a, Petersen 1938a, 1939a, 1939b, Ramstad 2001a
Røys, opprinnelig rundrøys, klart markert i V, N og Ø. Tydelig i terrenget. Oppbygd av jordblandet kuppel og enkelte rundkamp. Røysa er rasert og helt utkastet til bunns i Ø. S og V. Dekket av grastorv. kratt og enkelte lauvtrær. Røysas opprinnelige diam ca 12 m, høyde på den gjenstående del i V, N og Ø ca 1,5 m. Det meste av byggematerialet ellers er stort sett fjernet. Enkelte større stiner tilbake i røysas SV-del. Et ca 8 m i diam og ca 1,5 m stort krater i sentrum som går mer eller mindre over i terrenget i SSØ til SSV. Ca 8 m VNV for røysen ligger en 6 m i diam og 0,5 m høy haug. Ingen steiner synlig i overflaten, men forholdsvis tydelig i terrenget. Terrenget er ellers nokså ujevnt. Mulig gravhaug. I beitemark N og NV for veien opp til gården, V for gravrøysen, flere ujevnheter i terrenget. Mest sannsynlig naturdannelser.
I kanten av nydyrkingsfelt: Rundrøys av middels og stor rundkamp, noen enkelte bruddstein. Svakt toppet profil, tildels ganske bratte sider. ytre avgrensing markert ved tettstilte, synlige rundkamp bortsett fra i SØ-S-V. hvor kanten er skadet ved nylig anlagt grøft. Godt synlig i terrenget. I midtpartiet, stor, rund forsenkning, d. 4 m, dybde 0,8 m. Steinpakning i bunnen. Fra Ø-V noe S for midten, nylig opplagt mur, l. 3 m, br. 0,75 m, h. 0,4 m. Denne fortsetter i mindre sjakter som gjennomskjærer siden i Ø og V. Røysens toppede profil skyldes trolig det utkastede midtpartiet. i SSV-kant, delgjerde orientert VNV-ØSØ. Vegetasjon: Sparsomt gressdekke, stor furu i midten og mindre løvtrær i SØ og NV-side, noe einerbuskas og ospeskudd. Mål: d. 19 m, h. 1,80 - 2 m. N-del av røysa på Furuset 83/81 S-del på ytre Fitjan 82/73
Rund røys av vesentlig middels og stor rundkamp, endel bruddstein. Pent avrundet profil, bratte sider. Meget klart markert. Godt synlig i terrenget. N-S orientert forsenkning i toppartiet. l. 14 m, br. 8 m, dybde 1 m. Tilsynelatende gjenrast sjakt i bunnen av denne. Rund forsenkning i V-kant av midten. d. 2 m, dybde 0,7 m. Kanten mot V større steindynge, særlig omrotet. d. 5 m, h. 1,5 m. I kanten mot SV, 2 sekundære murkonstruksjoner fra siste krig. d. 6 m, dybde 1 - 1,5 m. Overgrodd med gresstorv i N-del, enkelte små rognebusker. Ellers fri for vegetasjon. Stor mengde stein fra fornminnet brukt til foring av grøfter. Mål: d. 40 m, h. 3 - 4 m. Kalles lokalt "Nøkkelhaugen, tidl. kalt "Mikkilshaugen". En av de største røysene i Trøndelag.
Lagt på delvis rund liten bergknoll. Rund steinlegning muligens rester av rasert rundrøys av middels og små bruddstein. Svakt avrundet profil, går i ett med terrenget. Uklart markert. Dårlig synlig i omgivelsene. Flat med midtparti av liten forsenkning. Noen bruddstein og en flat, N-S orientert helle. L. 0,75 m, br. 0,40 m, tykkelse 0,10 m- Endel stein nær kanten mot NØ, synlig i midten. Tykt lyng og mosedekke med antydning til einerbuskas i SØ-siden. Noe bjørkekjerr V for midten. Mål: d. 3 m, h. i S 0,45 m, h. i N 0,15 m. Usikkert fornminne, kan være sammenrast sjømerke.
Røysa er bygd av mindre rullestein med ein del større steinar innimellom. Ho er øydelagd i midten av ein 3 x 4 m sementplatting, som er delvis oppmurd av stein frå sjølve røysa. Ein sti frå hytta skjer gjennom røysa i S. Ho har truleg opphaveleg vore rund med eit tverrmål på 16-17 m. Det vart ikkje funne restar etter ein steinring som har lege i nærleiken.