Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rien I: Steinalderboplass på et lavt markert nes opp fra NØ-orientert strand av Rien, på vannets V-side mot Riosen, ca 70 m fra spissen av neset i NV-retning. Høyde over sjøen ca 1 m. Funn av slått kvarts fordelt på 4 av totalt 11 prøvestikk uten noen tydelig konsentrasjon (T 19292). Lokaliteten er tilsynelatende urørt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sønnervika II
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnene fra denne lokaliteten er en konsentrasjon funnet i et kullblandet sandlag like under reinlaven. Alt av kvartsitt. T 19697 : Boplassfunn av kvartsitt.
Grunnmurene gjenfunnet 1985 ca 0,1-0,2m under markplan, bygget av heller uten bindemiddel. Murens bredde varierte mellom 0,5-0,7m. Ikke spor etter treverk på steinene. Tufta måler 7,6m Ø-V-lengde, og 6,8m N-S-bredde. Stemmer meget godt overens med opplysninger fra Tydalsboka, B1-s.168. Intet tydet på kor mot Ø. Tufta er i dag markert med steiner i hvert hjørne lagt av grunneieren. Prøvegraving av grunneier samt Ragnar Kyllo 10-11 august 1985 førte til gjenfinning av kirketufta. På kirketufta har det tidligere stått et stabbur.
Funn av skjelettdeler og kister gjennom årene viser at kirken har hatt kirkegård på alle sider. Gravleggingsområdet ser ut til å ha hatt en utstrekning på omlag 20x30 m med største lengde nord-sør. Utstrekning av kirkegården: Mot Ø: 7,5 m fra korskillet. Mot S: 16,5m fra S-dre grunnmur. Mot V: 9m fra V-stre grunnmur. Mot N: Hele området mellom N-dre grunnmur og fjøset, dvs. 7,5m. Det er ikke påtruffet skjelettrester i områdene utenfor det markerte kirkegårdsområdet.
Røysa er bygd av større rullestein. Ho har i midten eit søkk som er omlag 1 m i diameter og 1/2 m djupt. Røysa er knapt synleg i terrenget, då ho ligg i eit søkk mellom to N-S gåande knausar som stikk opp over høgaste punkt i røysa. Forma er avlang, og største lengde er omlag 8 m i N-S retning. Breidden er målt til 5 m. No tilgrodd med mose,lyng og buskfuru.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tradisjonelt hovsete og offerplass. Funn av hestebein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F. Gaustad, 1960 : Tradisjonen forteller at en lav knaus SØ for eneboligen Haugtussa (79/30), har vært sete for hov. Knausen skal også ha vært offerhaug. Opplysningene ovenfor bekreftes av gbr. Axel Hoff, men antyder samtidig at hovet kunne ha ligget på en liknende knaus 100 m lenger N. Ingen spor etter tufter e.l. ved reg.tjenestens arbeide 1971. Bergknausen måler : L=90m, Br=40m, H=3-4m. På jordet S for knausen, tidl. myr, er det funnet mye dyrebein, særlig av hest.
Røys fk. 3/1: Røysa ligg på eit lite platå 15 m rett opp for sjøkanten, ca. 8 m o.h. Ho er bygd opp av rullestein og kanta blokker, og er overgrodd av lyng og einerbusker. I midten eit 2 x 1 m søkk. Tverrmålet på røysa er omlag 10 m. Mykje overgrodd m.a. av buskfuru. Røys fk. 3/2: Røysa ligg 13 m o.h. på enden av ein NO-SV gåande bergrygg. Avstanden ned til røys fk. 3/1 er 15 m. Røysa er forstyrra og berre nokre få steinar er synlege. Ho har truleg vore omlag 10 m i tverrmål.
HONNHAMMAR I: Figurene finnes på en loddrett bergvegg i bakkant av en grunn heller. Foran helleren stuper berget videre nedover , men langs kanten er det satt opp et høyt nettinggjerde som hindrer besøkende i å ramle utfor. Bergflaten er delvis dekket av et tynt, hvitt lag, som er dannet ved utvasking av mineraler fra berget. De fleste figurene er likevel godt synlige. Hovedmotivet er 5 malte dyrefigurer : elg og/eller hjort. I tillegg kan man se en malt ringfigur og to malte linjefigurer / geometriske motiver. På deler av feltet er rødfargen skrapt bort. Denne avskrapingen er ikke tilfeldig, men består av en samling rette linjer som tilsammen danner tre enkle båtfigurer av Røkke-typen.
Om geometri 2012: lokaliteten vart målt inn med cpos. Tilhøva ikkje dei mest gunstige, i tillegg til at det er utfordrande å måle inn hellar i utgangspunktet. Innmålte punkt vart difor i stor grad oversyrt i høve til gps-punkt. Innmålinga likevel meir korrekt enn tidlegare (som kartfesta hellaren for låg og for nær sjøen).
Diverse funn frå lokaliteten (B12948). Funna vart samla innanfor opne flekker på dei flate bergpartia. Funnområdet strekkjer seg totalt over eit areal på kring 20 x 20 m. Funnkonsentrasjonen var særleg tett rett ovanfor ein stor rullestein. NB! Det var også nokre funn i markoverflata ovanfor dei flate bergpartia, på vasskiljet over mot Solbakken. 2005: Ingen endring av tilstand til lokaliteten. Ny veg om lag 200-250 m nord-nordvest for lokaliteten, med tilhøyrande bustadbygging, KAN på sikt føre til press på området.