Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravrøys. Restene av rund, lav gravrøys, lite tydelig i terrenget, men ganske godt markert. Overdekket med jord og gressbevokst slik at bare enkelte spredte steiner synes. I sentrum et rundt, flatt, noe nedsunket område med diameter ca. 2 m, der ingen steiner er synlige. Røysa gir ved første blikk nærmest inntrykk av å være en flat steinkrets. Mål: diameter 7 m, høyde 0,1 - 0,2 m.
Kontrollert av fylkeskommunen 29.5.2018. Røysa fremstår hovedsakelig som i beskrivelsen 1967, men har en diameter på 9 m.
I samband med begge registreringane er her m. a. funne 18 avslag av flint og rhyolitt, ein flintflekke, eit kjernefragment av flint og ei mogeleg kjerneøks av flint (B14346). Under registreringa i 1977 vart det i omrota massar, som var grave fram i samband med hyttebygging, funne mengder av grønsteinsavslag men også m.a. avslag av flint og rhyolitt, ein flintflekke, eit kjernefragment av flint og ei mogeleg kjerneøks av flint. Under registreringsarbeid for Hordaland fylkeskommune i samband med ein reguleringsplan for Eidesvikområdet vart det den 5. juni 1996 teke to prøvestikk med 10 m mellomrom ute på flata 10-15 m sørvest for det tidlegare funnområdet. Begge prøvestikka synte eit 15-25 cm tjukt matjordlag under grastorva med eit opp mot 10 cm tjukt meir steinhaldeg jordlag på botnen. I kvart av prøvestikka vart det funne sju små avslag av flint og rhyolitt. Det er all grunn til å tru at begge funnområda representerer ein samanhangande lokalitet, som har ei utbreiing på 30-40 x 10 m.
Røysa som er sirkulær, er bygd opp av steinar/blokker og heller som er 10-70 cm store. Ho er 15,5 m i tverrmål og omlag 1,5 m høg i austre enden, som synest å vere nokonlunde intakt. Det er fleire store krater i røysa, men ho er elles lite øydelagd og nesten ikkje utkasta. Det er lite vegetasjon i sjølve røysa, eit par furuer og nokre brakebusker. Ho syner derfor godt i terrenget,3,5 m S for røysa ligg ein 2,10 x 1,40 m stor elipseforma steinpakning, orientert O-V. Steinpakningen er samansett av eitt lag med 10-30 cm store steinar som synest å liggje i eit system.
Steinblokk - mulig bautastein. Under lite, flatt S-vendt bergplatå. Beitemark, 3 m NØ for svak sving på NØ-SV-gående bygdevei: Stor, rettsidet steinblokk med trapesformet tverrsnitt. Mål: Lengde, 1,7 m, br ca 0,6 m, største tykkelse 0,4 m. Blokka lå tidligere ned mot veikanten. Den ble løftet til nåværende posisjon ved hjelp av gravemaskin. I flg Kåre Nilsen skal det ved steinens ende være funnet en god del mindre stein som ligner et fundament. Det er ikke kjent at blokka har stått oppreist.
Brotsona strekkjer seg frå sørenden av Siggjatjødno og ca. 400 m mot VSV. I VSV-enden har brotsona ei breidde på omlag 175 m. Den smalnar av mot NNO og nullar heilt ut ved Siggjatjødno. Det er fleire konsentrasjonar av brotstein innan brotet. I den største, heilt i VSV-kanten, vart det i 1979 undersøkt to kvadratmeter. Laget med avfallsmassar var her 70 cm djupt. Tre radiologiske dateringar (14C-dateringar) frå dette feltet gav alle ein alder på kring 4900 år før nåtid.
På N-siden av stien, 4-5 m fra den bratte bergsiden nederst V i dalen før den skråner bratt ned mot Ervika ligger en oval grop, ca 4x3 m, voll på SV-siden. Gropa oppfattes som en steinalders hustuft. Undersøkelser ikke foretatt.
Område med funn fra yngre steinalder, blant annet et fiskesøkke av bergart, med innknakket fure. Funnet under jordarbeid ved karring i jorda. Ellers funn av en del små flintavslag i samme området. Ikke oppsamlet. Opplysninger og omtrentlig stedsangivelse ved grunneieren.
I bunnen av liten vik, og klemt inntil det S-lige avgrensede bergdrag: Rektangulær tuft, tydelig synlig i gammelt rullesteinsbelte. NV-SØ-orientert, med åpning mot NV. Tufta består av ca 1 m brede vanger, oppbygd av rullestein. Vangene er bygd inn i rullesteinsbeltet slik at bakre vegg ligger som en nedskjæring i ura. Bunnen av tufta er bevokst med gras og mose. Mål: Lengde ca 5 m, NV-SØ, br ca 3 m NØ-SV. Bunnen av tufta ligger ca 1 m over øvre flomål.