Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Gårdsgrunn. Våningshuset på 24/19 står på gårdsgrunnen, ellers ligger denne i dyrket mark. Moldjordsområdets dybde ca 0,3 - 0,6 m. Gårdsgrunnens lengde NNV-SSØ 60-70 m, bredde ca 40 m. Ved pløying i tiden 1910-20 ble det funnet gulvstokker av furu. Følgende funn er innkommmet ved registreringen fra 24/19: 3 vevlodd? av bløt stein med bikoniske hull 1 kuleformet spinnehjul, diameter 6 cm, diameter hull 0,9 cm - kleberstein 1 søkke, lengde 11 cm, tykkelse 2 cm, bredde 3,2 cm. Avspisset i begge ender. På søkket 3 uthulninger, diameter på det ene 1,5 cm, på de 2 andre 1 cm. Følgende funn innkommet fra 24/20: 2 vevlodd? av bløt stein med bikonisk hull 1 oval garnsøkke, lengde 8,5 cm, bredde 7,5 cm, tykkelse 5,5 cm. Spor for tauverk i lengderetning. 1 avlangt benstykke (lassoring?), lengde 7,5 cm, bredde 3 cm, tykkelse 1 cm med 3 hull. 1 jernredskap?, lengde 11,5, plateformet ring, diameter ca 3,5 cm med konisk spiss, lengde ca 8 cm, tykkelse fra 1 til 0,1 cm. Gaver fra eieren. Tapte funn fra 24/19: flere stykker krittpiper jernangel flere kvernsteiner Langs stranden skal det ha vært flere jekteoppsett, men disse ble ikke gjenfunnet.
Fornminne: Helleristningsfelt som ligger på samme svaberg som deles naturlig i to, en høyere og en lavereliggende del, flatere del ved en NØ-SV gående sprekk i berget og et flatere parti. Den øverste delen (a) består av to hele dyrefigurer (elger) og NØ for disse et dyrebein (?) og en dyrekropp uten hode. Ca 1,5 - 2 m S for og nedenfor dyret lengst i NØ er den nedre delen (b) av feltet, som består av "en samling linjer tilsynelatende uten noen mening" (Gjessing - et dyrebein samt en kveite, ca 2,4 m NØ for denne "to ensartede figurer av rundaktig form med en tverrstrek" (Gjessing). Ristningene er hugget med en temmelig varierende linjebredde, som regel ca 3 cm. Alle figurene ble funnet uten vansker, men en del av linjene er noe utydelig pga forvitring og skuringsstriper, da bergarten er en løs glimmerskifer.
2019: Lokaliteten har hatt eget id nr., men beskrivelser har feilaktig vært registrert under id 47016, enkeltminne nr 1
2019: Lokalitetsnavn endret i henhold til tekst i beskrivelse.
2019: Følgende tekst er flyttet fra id 47016 som inneholdt beskrivelser av alle kjente bergkunstfelt i Herjangen:
HERJANGEN 1: Lokaliteten ligger på et NØ/SV-gående svaberg som heller mot SSØ og som naturlig deles i to, en høyere- og en lavereliggende del. Sjølve svaberget måler 28x6 meter, mens figurfeltet utgjør 11,5x3,4 meter. Bergflata virker sterkt forvitra, spesielt den SV-ligste figuren har store forvitringsskader. Feltet er i SØ og NØ omkransa av myr og småkratt av bjørk. I NV av lyngkledte svaberg og i S og V av lyng og mose, samt et parti med større, blanda løvskog. Figurfeltet består av 2 fot/såle-figurer, 3 firbeinte landdyr; herav 2 elg, 2 ubestembare figurer samt en del linjefigurer. Dyrefigurene er utført i en naturalistisk stil, og alle er hogde. Hoggesporene er relativt breie, mellom 1,5-2,5 cm. Det er et stort (7x1meter) område i midten av feltet som er sterkt påvirka av ulike forvitringstyper. Enkelte hogde linjer er gjennombrutt av avskallinger, men slike skader blei også dokumentert i 1977. Alle figurene er utsatt for ulike forvitringsprosesser, men figur 1 er mest utsatt og her er store deler av figuren prega av forvitring. Også i rapporten fra 1977 påvises det avskallinger like over elgens hodeparti, i sentrum av dyret og over bakpartiet. Ved figur nr. 2 finnes avskallinger like bak ørepartiet og like under panna. Det finnes også noen avskallinger i sentrum av dyret, over dyret og på bakpartiet. Figur nr. 3 har en del avskallinger ved ryggpartiet. Mange av disse forvitringsskadene var også til stede ved befaringa i 1977 (G. S. Munchs rapport, arkivnr. 57138). Bergarten som helhet virker svært svak, og der er en mengde tilfeller av sedimentboller som er forvitra bort. Disse ligger hovedsakelig i overkant av figurfeltet. Deler av figurfeltet er tydelig, mens andre deler er meget utydelig. Gammel oppmaling gjør det sjølsagt lettere å se figurene, men malinga gjør også det vanskeligere å definere enkelte linjer, og i et par tilfeller divergerer oppmalinga med G. Gjessings (1932) originalkalkeringer.
2019: Følgende tekst er flyttet fra id 47016 enkeltminne nr 1 til riktig lokalitet id 67268:
HERJANGEN 1: Strandlinjedatert til 4500 BP. Lokaliteten ligger på et NØ/SV-gående svaberg som heller mot SSØ og som naturlig deles i to, en høyere- og en lavereliggende del. Sjølve svaberget måler 28x6 meter, mens figurfeltet utgjør 11,5x3,4 meter. Bergflata virker sterkt forvitra, spesielt den SV-ligste figuren har store forvitringsskader. Feltet er i SØ og NØ omkransa av myr og småkratt av bjørk. I NV av lyngkledte svaberg og i S og V av lyng og mose, samt et parti med større, blanda løvskog. Figurfeltet består av 2 fot/såle-figurer, 3 firbeinte landdyr; herav 2 elg, 2 ubestembare figurer samt en del linjefigurer. Dyrefigurene er utført i en naturalistisk stil, og alle er hogde. Hoggesporene er relativt breie, mellom 1,5-2,5 cm. Det er et stort (7x1meter) område i midten av feltet som er sterkt påvirka av ulike forvitringstyper. Enkelte hogde linjer er gjennombrutt av avskallinger, men slike skader blei også dokumentert i 1977. Alle figurene er utsatt for ulike forvitringsprosesser, men figur 1 er mest utsatt og her er store deler av figuren prega av forvitring. Også i rapporten fra 1977 påvises det avskallinger like over elgens hodeparti, i sentrum av dyret og over bakpartiet. Ved figur nr. 2 finnes avskallinger like bak ørepartiet og like under panna. Det finnes også noen avskallinger i sentrum av dyret, over dyret og på bakpartiet. Figur nr. 3 har en del avskallinger ved ryggpartiet. Mange av disse forvitringsskadene var også til stede ved befaringa i 1977 (G. S. Munchs rapport, arkivnr. 57138). Bergarten som helhet virker svært svak, og der er en mengde tilfeller av sedimentboller som er forvitra bort. Disse ligger hovedsakelig i overkant av figurfeltet. Deler av figurfeltet er tydelig, mens andre deler er meget utydelig. Gammel oppmaling gjør det sjølsagt lettere å se figurene, men malinga gjør også det vanskeligere å definere enkelte linjer, og i et par tilfeller divergerer oppmalinga med G. Gjessings (1932) originalkalkeringer. Deler av figurfeltet er tydelig, mens andre deler er meget utydelig. Gammel oppmaling gjør det sjølsagt lettere å se figurene, men malinga gjør også det vanskeligere å definere enkelte linjer, og i et par tilfeller divergerer oppmalinga med G. Gjessings (1932) originalkalkeringer. Den hvite misfarginga kommer fra tidligere inngrep på bergflata. Sannsynligvis fra vasking eller fra slippmiddel/ avstøpning. Hele figur 2 og noe av figur 3 (G. Gjessing 1938) er dekka av en lysegrå, hvit/melkeaktig misfarging. Det er et stort (7x1meter) område i midten av feltet som er sterkt påvirka av ulike forvitringstyper. Enkelte hogde linjer er gjennombrutt av avskallinger, men slike skader blei også dokumentert i 1977. Alle figurene er utsatt for ulike forvitringsprosesser, men figur 1 er mest utsatt og her er store deler av figuren prega av forvitring. Også i rapporten fra 1977 påvises det avskallinger like over elgens hodeparti, i sentrum av dyret og over bakpartiet. Ved figur nr. 2 finnes avskallinger like bak ørepartiet og like under panna. Det finnes også noen avskallinger i sentrum av dyret, over dyret og på bakpartiet. Figur nr. 3 har en del avskallinger ved ryggpartiet. Mange av disse forvitringsskadene var også til stede ved befaringa i 1977 (G. S. Munchs rapport, arkivnr. 57138).
Haugen Fetts fk. 5/1 ligg lengst V. Han er omlag 12,0 m i tverrmål, orientert O-V og 14,0 m, orientert N-S. Haugen er omlag 1,0 - 1,5 m høg. I midten er eit større krater, 6,5 m N-S og 3,4 m O-V. Her ligg ein del steinblokker i dagen. Haugen er elles tilvaksen med gras og nokre brakebusker. Haugen Fetts fk. 5/2 ligg 1,5 m OSO for fk. 5/1. Han er kring 11 m i tverrmål og omlag 1,0 m høg. I søraustre kant går ein steingard, som er skoren litt inn i haugen. Haugen er graskledd med nokre brakebusker.
Lengst i N på 55/1: Fornminne 1: Gammetuft, oval (fjøsgamme?) med gressbevokste voller, enkelte steiner synlig. Vollenes bredde ca 1,5 m, høyde inntil 0,5 m. Inngang i NØ-enden. Tuftas lengde NØ-SV 8 m, bredde 5 m. Ca 5 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft. Ditto gammetuft (stuegamme?) lengde Ø-V 5,5 m, bredde 4,5 m. Inngang i Ø enden. Gammene har vært i bruk sent på 1800-tallet. Skillet mellom 55/1 og 55/3 går over tuft 2. Den siste same på stedet het Jo Larsen.
Fornminne: Boplass. Se excerpter. J.S,Munch nr. 200: I en åker 60-80 m ØSØ for husene er det funnet en hel del steinaldersaker. Stedet ligger i skrånende terreng, ca 50 m fra sjøen og omtrent 7-10 m.o.h. Jordsmonnet er sandjord, med en del trekull iblandet. Etter eierens opplysninger kunne det ha vært noen lave og runde eller ovale fordypninger her, ca 3-5 m i diameter, men alt er nå utjevnet av dyrking. Her er funnet Ts. 1960/47, skafthulløks av porfyr, steinklubber med sakfthull og skaftfure, slipehelle og mange skår av asbestkeramikk. Senere er innkommet Ts. 1962/68, flere skår av asbestkeramikk samt en flintskive.
Lengst i NV, på NV-SØ gående bergrygg: Fornminne 1: Steinlegning, rund, tildels klart markert, klarest i N, bygd av middels stor rundkamp. Urørt? Delvis mose- og lyngbevokst. Diameter 3 m, høyde inntil 0,3 m. Ca 1 m V for steinlegningen noen større rundkamp og bruddstein som kanskje er utkastet fra steinlegningen. A. Indregård, Tore Hundsgt. 59, Narvik mener også å huske at fornminnet tidligere hadde mer form av en røys. Ca 4 m SØ for fornminne 1 på samme bergrygg: Fornminne 2: Røys, rund, tildels klart markert, klarest i N og Ø. Bygd av større rundkamp og noen bruddstein. To store rundkamp, en i NV og en i SV. Fordypning fra midten mot SSV, muligens er røysa her utkastet ned til berget. En del stein som ligger mellom røysa og steinlegningen er muligens utkastet herfra. Delvis overgrodd av lyng og mose, et lite bjørketre i midten. Diameter ca 5 m, høyde inntil 0,5 m. Muligheten for at det ikke dreier seg om en steinlegning og en røys, men en langrøys kan ikke utelukkes. Ca 25 m SV for fornminne 2 i N kant av liten gresslette: Fornminne 3: Røys, rund, klart markert, bygd av større og mindre rundkamp og bruddstein. Krater med diameter ca 1 m og dybde inntil 0,5 m S for midten. Noe stein utkastet mot Ø og SV. Delvis overgrodd av gress, lyng og einer, to mindre bjørketrær. Diameter ca 5,5 m, høyde ca 0,5 m. E. Ravn, Virdrek, 8540 Ballangen, forteller at han ca 1955 "rotet" litt i røys 3 og fant hodeskalle av en hest, men dette var forholdsvis langt oppe nær overflaten.
Fornminne: Yngre steinalderboplass? Funnopplysningene for T. 6781 ff., 6 skiferkniver eller fragmenter av slike og en pilespiss av skifer, passer bra med Gjerdeåkeren. I funnopplysningene for T. 6718, blad av beinskje,heter det at det er funnet samme sted som T. 6781 ff. De samme funnopplysningene gjelder for T. 6938 a-c, skiferkniv og to fragmenter av slike. Dertil mener Edvin Ravn, Vidrek, 8540 Ballangen, å ha hørt at Jon P. Eidissen gjorde funn der da han ryddet gården omkring århundreskiftet og at han sendte inn disse. Ts. 3448, skafthullkølle, ble innsendt ved E. Havnø og var gave fra Johan Eidissen som overtok gården etter faren Jon P. Eidissen. Det er ikke urimelig å tro at også den stammer fra Gjerdeåkeren. Ved en vannstand ca 10-15 m høyere ligger området på Ø-delen av halsen på SSØ-NNV gående nes. Det kan ikke utelukkes at en del av de funn, de fleste steinaldersaker, der den eneste funnopplysningen er "funnet i jorden på Vidrek", stammer fra dette funnstedet. (Ts. 2036-38, Ts. 2085 og Ts. 3447). En annen mulighet er at de er funnet på funnstedet 1983 M 16 X7 på 81/18.
Røysa er 7,5 m N-S og 9 m O-V. Høgda går opp mot 1 m, men røysa vert elles dominert av eit stort krater i midten. Krateret er ca. 4 m i diameter og ca. 1 meter djupt i austre ende. Mot S er det ein opning i krateret. Det er ikkje mykje stein å sjå i røysa, men eindel stikk fram i nordre ende av krateret og eindel langs kanten på røysa. Røysa er elles graskledd som bakken med nokre få brakebusker.
Fornminne: Yngre steinalderboplass. Fra Røssåsen er det innkommet en rekke steinalderfunn, de aller fleste publisert i T.V.S. 1903-1906. Dette gjelder T. 7000, T. 7025 f, T. 7051 f, T. 7181 (7081?), T. 7056, T. 7200, T. 7252 f, T. 7261, T. 7417 f, T. 7732, T. 7786, T. 7804 f, T. 7827 f, T. 7489 f. Til Tromsø Museum er innkommet fra Røssåsen ts. 1772-73 og TS. 3444. Gårdens eier Ingvard Røssås opplyser at hans far Benoni Amundsen fant noen gjenstander i åkeren V for driftsbygningen i 1920- eller 30-årene. Disse trodde han var blitt sendt inn til et museum eller var blitt gitt til en museumsmann på gjennomreise. Det eneste innkomne funn som tidsmessig kan passe med den opplysning er Ts. 3444 som ble innlevert ved E. Havnø. De øvrige funn som kom inn like etter århundreskiftet er trolig innsendt av Benoni Amundsen eller hans far Amund Eliassen som begynte å rydde på Røssås i 1889. Ingvart Røssås opplyser at det man hadde av åker på Røssås ved århundreskiftet var det området som ligger V for driftsbygningen. Det er således sannsynlig at samtlige funn som er innkommet stammer fra dette området som måler ca 45 m NNV-SSØ og ca 45 m VSV-ØNØ.
Rundaktig ildsted av hodestore steiner. Alt mosegrodd, humus og lyng i bunnen. Tyder på et meget gammelt ildsted fra en vinterboplass (telt).
2019: Kartfesting ganske omtrentlig og basert på beskrivelse og rapport sett i lys av ortofoto og terreng. Kartet i rapporten plasserer imidlertid lokaliteten (lok.nr. R3) på ryggen S for Rávdogohpejohka hvor Valjohka renner inn i denne, men resten av informasjonen tyder på en lokalisering på ryggen N for dette området. Om den ikke faktisk ligger på S-sida, ligger den trolig et sted innenfor 200 m av geometrien, trolig mot elva. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.