Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Boplass. Se excerpter. J.S,Munch nr. 200: I en åker 60-80 m ØSØ for husene er det funnet en hel del steinaldersaker. Stedet ligger i skrånende terreng, ca 50 m fra sjøen og omtrent 7-10 m.o.h. Jordsmonnet er sandjord, med en del trekull iblandet. Etter eierens opplysninger kunne det ha vært noen lave og runde eller ovale fordypninger her, ca 3-5 m i diameter, men alt er nå utjevnet av dyrking. Her er funnet Ts. 1960/47, skafthulløks av porfyr, steinklubber med sakfthull og skaftfure, slipehelle og mange skår av asbestkeramikk. Senere er innkommet Ts. 1962/68, flere skår av asbestkeramikk samt en flintskive.
Lengst i NV, på NV-SØ gående bergrygg: Fornminne 1: Steinlegning, rund, tildels klart markert, klarest i N, bygd av middels stor rundkamp. Urørt? Delvis mose- og lyngbevokst. Diameter 3 m, høyde inntil 0,3 m. Ca 1 m V for steinlegningen noen større rundkamp og bruddstein som kanskje er utkastet fra steinlegningen. A. Indregård, Tore Hundsgt. 59, Narvik mener også å huske at fornminnet tidligere hadde mer form av en røys. Ca 4 m SØ for fornminne 1 på samme bergrygg: Fornminne 2: Røys, rund, tildels klart markert, klarest i N og Ø. Bygd av større rundkamp og noen bruddstein. To store rundkamp, en i NV og en i SV. Fordypning fra midten mot SSV, muligens er røysa her utkastet ned til berget. En del stein som ligger mellom røysa og steinlegningen er muligens utkastet herfra. Delvis overgrodd av lyng og mose, et lite bjørketre i midten. Diameter ca 5 m, høyde inntil 0,5 m. Muligheten for at det ikke dreier seg om en steinlegning og en røys, men en langrøys kan ikke utelukkes. Ca 25 m SV for fornminne 2 i N kant av liten gresslette: Fornminne 3: Røys, rund, klart markert, bygd av større og mindre rundkamp og bruddstein. Krater med diameter ca 1 m og dybde inntil 0,5 m S for midten. Noe stein utkastet mot Ø og SV. Delvis overgrodd av gress, lyng og einer, to mindre bjørketrær. Diameter ca 5,5 m, høyde ca 0,5 m. E. Ravn, Virdrek, 8540 Ballangen, forteller at han ca 1955 "rotet" litt i røys 3 og fant hodeskalle av en hest, men dette var forholdsvis langt oppe nær overflaten.
Fornminne: Yngre steinalderboplass? Funnopplysningene for T. 6781 ff., 6 skiferkniver eller fragmenter av slike og en pilespiss av skifer, passer bra med Gjerdeåkeren. I funnopplysningene for T. 6718, blad av beinskje,heter det at det er funnet samme sted som T. 6781 ff. De samme funnopplysningene gjelder for T. 6938 a-c, skiferkniv og to fragmenter av slike. Dertil mener Edvin Ravn, Vidrek, 8540 Ballangen, å ha hørt at Jon P. Eidissen gjorde funn der da han ryddet gården omkring århundreskiftet og at han sendte inn disse. Ts. 3448, skafthullkølle, ble innsendt ved E. Havnø og var gave fra Johan Eidissen som overtok gården etter faren Jon P. Eidissen. Det er ikke urimelig å tro at også den stammer fra Gjerdeåkeren. Ved en vannstand ca 10-15 m høyere ligger området på Ø-delen av halsen på SSØ-NNV gående nes. Det kan ikke utelukkes at en del av de funn, de fleste steinaldersaker, der den eneste funnopplysningen er "funnet i jorden på Vidrek", stammer fra dette funnstedet. (Ts. 2036-38, Ts. 2085 og Ts. 3447). En annen mulighet er at de er funnet på funnstedet 1983 M 16 X7 på 81/18.
Røysa er 7,5 m N-S og 9 m O-V. Høgda går opp mot 1 m, men røysa vert elles dominert av eit stort krater i midten. Krateret er ca. 4 m i diameter og ca. 1 meter djupt i austre ende. Mot S er det ein opning i krateret. Det er ikkje mykje stein å sjå i røysa, men eindel stikk fram i nordre ende av krateret og eindel langs kanten på røysa. Røysa er elles graskledd som bakken med nokre få brakebusker.
Fornminne: Yngre steinalderboplass. Fra Røssåsen er det innkommet en rekke steinalderfunn, de aller fleste publisert i T.V.S. 1903-1906. Dette gjelder T. 7000, T. 7025 f, T. 7051 f, T. 7181 (7081?), T. 7056, T. 7200, T. 7252 f, T. 7261, T. 7417 f, T. 7732, T. 7786, T. 7804 f, T. 7827 f, T. 7489 f. Til Tromsø Museum er innkommet fra Røssåsen ts. 1772-73 og TS. 3444. Gårdens eier Ingvard Røssås opplyser at hans far Benoni Amundsen fant noen gjenstander i åkeren V for driftsbygningen i 1920- eller 30-årene. Disse trodde han var blitt sendt inn til et museum eller var blitt gitt til en museumsmann på gjennomreise. Det eneste innkomne funn som tidsmessig kan passe med den opplysning er Ts. 3444 som ble innlevert ved E. Havnø. De øvrige funn som kom inn like etter århundreskiftet er trolig innsendt av Benoni Amundsen eller hans far Amund Eliassen som begynte å rydde på Røssås i 1889. Ingvart Røssås opplyser at det man hadde av åker på Røssås ved århundreskiftet var det området som ligger V for driftsbygningen. Det er således sannsynlig at samtlige funn som er innkommet stammer fra dette området som måler ca 45 m NNV-SSØ og ca 45 m VSV-ØNØ.
Rundaktig ildsted av hodestore steiner. Alt mosegrodd, humus og lyng i bunnen. Tyder på et meget gammelt ildsted fra en vinterboplass (telt).
2019: Kartfesting ganske omtrentlig og basert på beskrivelse og rapport sett i lys av ortofoto og terreng. Kartet i rapporten plasserer imidlertid lokaliteten (lok.nr. R3) på ryggen S for Rávdogohpejohka hvor Valjohka renner inn i denne, men resten av informasjonen tyder på en lokalisering på ryggen N for dette området. Om den ikke faktisk ligger på S-sida, ligger den trolig et sted innenfor 200 m av geometrien, trolig mot elva. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Heller dannet av to store steinblokker. De to steinblokkene har en størrelse på anslagsvis 4x4x5 m og står tett sammen, noe skråstilt i forhold til hverandre og danner godt vern mot trekkvind fra elvedraget. Foran den ene steinblokka en forsenkning på størrelse ca. 3 x 4 m, dybde ca. 30 cm. Her ble det funnet trekullkonsentrasjoner, og det kan ha vært flere mindre ildsteder her.
Fornminne 1: Gravhaug - usikkert fornminne. Dypt søkk i midten. Uklar. Synes bygget for det meste av sand. Noen få stein i dagen. Gressbevokst. Diameter ca. 5 - 7 m, høyde ca. 0.25 - 0.5 m. J.S.Munch nr. 332: Ronemoen. Ca 100 m NV for gården, på høyeste bakketoppen et stykke fra elven, ligger det trolig en gravhaug, ca 5-7 m i diameter og 1/4 - 1/2 m høy, med dypt søkk i midten. Haugen synes bygget for det meste av sand.
Rund dyregrav, klart markert i terrenget. Lita bjørk i gravas N-del. Diameter 2,5 m og dybde 1 m.
Geometri innhentet fra beskrivelse kombinert med søk i LIDAR-data. Må sjekkes i felt.
Fornminne 1: 7 parallelle voller, orientert NV - SØ, lengde ca. 10 m, bredde ca. 3 m og høyde ca. 1 m. Bakvoller mangler. Påvist av Terje Sandvei. J.S.Munch nr. 337: Mellom sjøen og veien, litt Ø for de gamle naustene, ligger det i utmarka en rekke parallelle voller, sikkert gamle båtoppsett. De ligger ca 50 m fra sjøen og omtrent 3 m.o.h. 5 voller ligger på rad, hver 10 m lange og 3 m brede. Avstanden mellom de 4 er omtrent 2 m, mens den ene ytterste ligger 4 m fra. Det dannes altså her 4 nausttufter. Noe lenger vest ligger restene av 3-4 voller til, disse er kortere, 6-7 m lange, avstanden mellom dem ca 2 m. Ved en av vollene her er funnet Ts. 1960/38, en del glassperler. de lå oppe i dagen, var sannsynligvis vasket frem av regnet. Nicolaissen undersøkte her en av disse vollene (Nicolaissen 1919, s. 5) uten å finne noe. Også Nicolaissen kom til at dette var nausttufter.